ISSN 1725-5228

Dziennik Urzędowy

Unii Europejskiej

C 309

European flag  

Wydanie polskie

Informacje i zawiadomienia

Tom 51
4 grudnia 2008


Powiadomienie nr

Spis treśći

Strona

 

I   Rezolucje, zalecenia i opinie

 

OPINIE

 

Komisja

2008/C 309/01

Opinia Komisji z dnia 27 listopada 2008 r. w zastosowaniu art. 7 dyrektywy Parlamentu Europejskiego i Rady 98/37/WE w odniesieniu do wprowadzonego przez władze Węgier zakazu dotyczącego szlifierki kątowej noszącej znak towarowy REDLINE MD-2007-137 ( 1 )

1

2008/C 309/02

Opinia Komisji z dnia 27 listopada 2008 r. w zastosowaniu art. 7 dyrektywy Parlamentu Europejskiego i Rady 98/37/WE w odniesieniu do wprowadzonego przez władze Węgier zakazu dotyczącego elektrycznej wiertarki udarowej opatrzonej znakiem towarowym REDLINE MD-2007-140 ( 1 )

3

 

II   Informacje

 

INFORMACJE INSTYTUCJI I ORGANÓW UNII EUROPEJSKIEJ

 

Komisja

2008/C 309/03

Zezwolenie na pomoc państwa w ramach przepisów zawartych w art. 87 i 88 Traktatu WE — Przypadki, względem których Komisja nie wnosi sprzeciwu ( 1 )

5

2008/C 309/04

Brak sprzeciwu wobec zgłoszonej koncentracji (Sprawa COMP/M.5338 — Barclays/Investcorp/N & V Global Vending) ( 1 )

9

 

IV   Zawiadomienia

 

ZAWIADOMIENIA INSTYTUCJI I ORGANÓW UNII EUROPEJSKIEJ

 

Komisja

2008/C 309/05

Kursy walutowe euro

10

 

V   Ogłoszenia

 

PROCEDURY ZWIĄZANE Z REALIZACJĄ WSPÓLNEJ POLITYKI HANDLOWEJ

 

Komisja

2008/C 309/06

Zawiadomienie o wszczęciu częściowego przeglądu okresowego środków antydumpingowych stosowanych względem przywozu niektórych rodzajów elektrod wolframowych pochodzących z Chińskiej Republiki Ludowej

11

 

PROCEDURY ZWIĄZANE Z REALIZACJĄ POLITYKI KONKURENCJI

 

Komisja

2008/C 309/07

Pomoc państwa — Dania — Pomoc państwa C 41/08 (NN 35/08) — Danske Statsbaner — Zaproszenie do zgłaszania uwag zgodnie z art. 88 ust. 2 Traktatu WE ( 1 )

14

2008/C 309/08

Komunikat rządu Zjednoczonego Królestwa dotyczący dyrektywy Parlamentu Europejskiego i Rady nr 94/22/WE w sprawie warunków udzielania i korzystania z zezwoleń na poszukiwanie, badanie i produkcję węglowodorów ( 1 )

27

2008/C 309/09

Komunikat Ministra Gospodarki Królestwa Niderlandów wydany na podstawie art. 3 ust. 2 dyrektywy 94/22/WE Parlamentu Europejskiego i Rady w sprawie warunków udzielania i korzystania z zezwoleń na poszukiwanie, badanie i produkcję węglowodorów

29

2008/C 309/10

Komunikat rządu francuskiego wydany w związku z dyrektywą 94/22/WE Parlamentu Europejskiego i Rady w sprawie warunków udzielania i korzystania z zezwoleń na poszukiwanie, badanie i produkcję węglowodorów (Zawiadomienie dotyczące wniosków o wyłączne zezwolenia na poszukiwanie ropy naftowej i gazu ziemnego zwanych zezwoleniem Cévennes, zezwoleniem Alès i zezwoleniem Navacelles)  ( 1 )

31

 

2008/C 309/11

Nota do czytelnika(patrz: wewnętrzna tylna strona okładki)

s3

 


 

(1)   Tekst mający znaczenie dla EOG

PL

 


I Rezolucje, zalecenia i opinie

OPINIE

Komisja

4.12.2008   

PL

Dziennik Urzędowy Unii Europejskiej

C 309/1


OPINIA KOMISJI

z dnia 27 listopada 2008 r.

w zastosowaniu art. 7 dyrektywy Parlamentu Europejskiego i Rady 98/37/WE w odniesieniu do wprowadzonego przez władze Węgier zakazu dotyczącego szlifierki kątowej noszącej znak towarowy REDLINE MD-2007-137

(Tekst mający znaczenie dla EOG)

(2008/C 309/01)

1.   Powiadomienie wystosowane przez władze Węgier

Artykuł 2 ust. 1 dyrektywy 98/37/WE w sprawie zbliżenia ustawodawstw państw członkowskich odnoszących się do maszyn stanowi, że państwa członkowskie podejmują wszelkie właściwe środki w celu zagwarantowania, aby maszyny objęte zakresem tej dyrektywy mogły być wprowadzane do obrotu i oddawane do użytku wyłącznie wówczas, gdy nie zagrażają zdrowiu i bezpieczeństwu osób lub, w stosownych przypadkach, zwierząt domowych oraz mieniu, jeżeli są prawidłowo zainstalowane i konserwowane oraz użytkowane zgodnie z zamierzonym przeznaczeniem.

Zgodnie z art. 7 ust. 1 dyrektywy, w przypadku gdy państwo członkowskie stwierdza, że maszyny noszące oznakowanie CE, użytkowane zgodnie z ich zamierzonym przeznaczeniem, mogą stanowić zagrożenie dla bezpieczeństwa osób oraz, w stosownych przypadkach, dla zwierząt domowych lub mienia, podejmuje ono wszelkie właściwe środki mające na celu wycofanie takich maszyn z obrotu, zakaz wprowadzania ich do obrotu, oddawania do użytku lub eksploatacji albo ograniczenie swobodnego przepływu tych produktów. Państwo członkowskie niezwłocznie powiadamia Komisję o każdym takim środku, podając uzasadnienie swojej decyzji.

W dniu 23 lipca 2007 r. władze Węgier powiadomiły Komisję Europejską o zakazie dotyczącym wprowadzania do obrotu ręcznej przenośnej elektrycznej szlifierki kątowej noszącej znak towarowy REDLINE, typu RL/AG0912-900. Producentem tej maszyny było przedsiębiorstwo Zhejiang Jinhua Max-Power Tools Co. Ltd, Western Binhong Road, Jinhua Industrial Area, Zhejiang, Chiny, a dystrybutorem Baumann Hungary Kft., H-1162 Budapest, János utca 118.

Dokumentacja przekazana Komisji Europejskiej zawierała następujące dokumenty:

świadectwo nr JSH0408078 z dnia 12 sierpnia 2004 r. i świadectwo nr 431934 z dnia 1 lipca 2005 r., wydane przez Intertek ETL SEMKO, Building No. 86, 1198 Qinzhou Road, Shanghai 200233, Chiny, na rzecz Zhejiang Jinhua Max-power Tools Co., Ltd, poświadczające zgodność szlifierki kątowej typu S1M-MP2-125 z dyrektywami dotyczącymi maszyn i niskiego napięcia;

świadectwo nr 02SHS1067-04 z dnia 22 listopada 2005 r., wydane przez Intertek Deutschland GmbH, Nikolaus-Otto Straße 13, DE-70771 Leinfelden-Echterdingen, dla tego samego typu szlifierki kątowej S1M-MP2-125, w którym to świadectwie przyznaje się znak „GS”;

deklarację ze strony Zhejiang Jinhua Max-power Tools Co., Ltd, z dnia 12 lipca 2006 r., w której stwierdza się, że szlifierka kątowa typu S1M-MP2-125, której dotyczy świadectwo 02SHS1067-04, jest odpowiednikiem szlifierki kątowej typu RL/AG0912-900;

deklarację zgodności WE sporządzoną przez Baumann Hungary Kft. z dnia 11 grudnia 2006 r., w której również stwierdza się, że szlifierka kątowa typu S1M-MP2-125 jest odpowiednikiem szlifierki kątowej typu RL/AG0912-900, która podlega środkowi podjętemu przez władze Węgier.

Zgodnie z art. 7 ust. 2 dyrektywy Komisja, po przeprowadzeniu konsultacji z zainteresowanymi stronami, stwierdza, czy uznaje podjęty środek za uzasadniony, czy też nie. W przypadku gdy podjęty środek zostanie uznany za uzasadniony, Komisja powiadamia o tym państwa członkowskie, tak aby mogły one podjąć wszelkie stosowne środki w odniesieniu do przedmiotowej maszyny, zgodnie ze swymi zobowiązaniami wynikającymi z art. 2 ust. 1.

2.   Uzasadnienie przedstawione przez władze Węgier

Podjęcie środka przez władze Węgier zostało umotywowane faktem, że wspomniana szlifierka kątowa nie spełnia następujących zasadniczych wymogów w zakresie ochrony zdrowia i bezpieczeństwa, określonych w załączniku I do dyrektywy 98/37/WE (z uwzględnieniem wymogów zharmonizowanych norm europejskich EN 50144-1:1998 — „Bezpieczeństwo użytkowania narzędzi ręcznych o napędzie elektrycznymCzęść 1: Wymagania ogólne” oraz EN 50144-2-3:2002 — „Bezpieczeństwo użytkowania narzędzi ręcznych o napędzie elektrycznymCzęść 2-3: Wymagania szczegółowe dotyczące szlifierek, szlifierek dyskowych i polerek”, o których mowa w deklaracji zgodności WE producenta):

1.2.4.   Urządzenia zatrzymujące

W trakcie pracy przełącznik zablokował się przed osiągnięciem właściwej pozycji zablokowanej, w związku z czym nie dało się zwolnić mechanizmu blokującego przez lekkie naciśnięcie.

1.5.1.   Zasilanie energią elektryczną

Podczas badania wytrzymałości mechanicznej odpadła plastikowa część szlifierki kątowej, stwarzając dostęp do elementów pod napięciem.

1.5.6   Pożar

W czasie próby cieplnej maszyna zapaliła się, wydzielając dym i płomień, po czym zatrzymała się.

1.7.3.   Oznakowanie

Nie zostały oznaczone nazwa i adres producenta ani rok produkcji. Brakowało również ostrzeżeń i odpowiednich symboli.

1.7.4.   Instrukcja

Instrukcja użytkowania nie zawierała szeregu instrukcji wymaganych dla bezpiecznego działania maszyny, takich jak zasady bezpieczeństwa odnoszące się do elektryczności, parametry związane z emisją hałasu i wibracjami itp.

Instrukcja użytkowania przedstawiona w języku angielskim różniła się od instrukcji w języku węgierskim.

3.   Opinia Komisji

Dnia 15 listopada 2007 r. Komisja skierowała do przedsiębiorstwa Baumann Hungary Kft. pismo z prośbą o przedstawienie uwag na temat środka zastosowanego przez władze Węgier.

Dnia 15 listopada 2007 r. Komisja skierowała pisma również do Intertek ETL SEMKO, Shanghai, oraz do przedsiębiorstwa Intertek Deutschland GmbH, które wydało świadectwa zgodności dla szlifierki kątowej typu S1M-MP2-125, co do której twierdzono, że jest odpowiednikiem szlifierki kątowej typu RL/AG0912-900, która podlega środkowi podjętemu przez władze Węgier.

Do dnia dzisiejszego nie otrzymano żadnej odpowiedzi.

W świetle dostępnej dokumentacji Komisja uważa, że władze Węgier wykazały, że maszyna, która podlega środkowi ograniczającemu, nie spełnia zasadniczych wymogów w zakresie ochrony zdrowia i bezpieczeństwa, o których mowa powyżej. Niezgodności te stwarzają poważne zagrożenie dla bezpieczeństwa użytkowników przedmiotowej maszyny.

Po przeprowadzeniu wymaganej procedury Komisja uznaje zatem, że zakaz wprowadzony przez władze Węgier jest uzasadniony.

Sporządzono w Brukseli dnia 27 listopada 2008 r.

W imieniu Komisji

Günter VERHEUGEN

Wiceprzewodniczący


4.12.2008   

PL

Dziennik Urzędowy Unii Europejskiej

C 309/3


OPINIA KOMISJI

z dnia 27 listopada 2008 r.

w zastosowaniu art. 7 dyrektywy Parlamentu Europejskiego i Rady 98/37/WE w odniesieniu do wprowadzonego przez władze Węgier zakazu dotyczącego elektrycznej wiertarki udarowej opatrzonej znakiem towarowym REDLINE MD-2007-140

(Tekst mający znaczenie dla EOG)

(2008/C 309/02)

1.   Powiadomienie wystosowane przez władze Węgier

Artykuł 2 ust. 1 dyrektywy 98/37/WE w sprawie zbliżenia ustawodawstw państw członkowskich odnoszących się do maszyn stanowi, że państwa członkowskie podejmują wszelkie właściwe środki w celu zagwarantowania, aby maszyny objęte zakresem dyrektywy mogły być wprowadzane do obrotu i oddawane do użytku wyłącznie wówczas, gdy nie zagrażają zdrowiu i bezpieczeństwu osób oraz, w stosownych przypadkach, zwierząt domowych lub mienia, jeżeli są prawidłowo zainstalowane i konserwowane oraz użytkowane zgodnie z zamierzonym przeznaczeniem.

Artykuł 7 ust. 1 dyrektywy stanowi, że, jeżeli państwo członkowskie stwierdzi, iż maszyny opatrzone znakiem CE i używane zgodnie z zamierzonym przeznaczeniem mogą zaszkodzić bezpieczeństwu osób oraz, w stosownych przypadkach, zwierząt domowych lub mienia, podejmuje ono wszelkie niezbędne środki mające na celu wycofanie takich maszyn z obrotu, zakaz wprowadzania ich do obrotu, oddawania do użytku lub eksploatacji, albo ograniczenia swobodnego przepływu tych produktów. Państwo członkowskie niezwłocznie powiadamia Komisję o każdym takim środku, podając uzasadnienie swojej decyzji.

W dniu 23 lipca 2007 r. władze Węgier powiadomiły Komisję Europejską o zakazie dotyczącym wprowadzania do obrotu ręcznej przenośnej wiertarki udarowej opatrzonej znakiem towarowym REDLINE typu RL/ID0955-910. Producentem maszyny było przedsiębiorstwo Yongkang Zhengda Industrial Co. Ltd, Gushan Town, Yongkang, Zhejiang, 321307, Chiny, a dystrybutorem Baumann Hungary Kft., H-1162 Budapest, János utca 118.

Dokumentacja przekazana do Komisji Europejskiej zawierała następujące dokumenty:

świadectwo nr 04SHW2481-01 wydane dnia 15 grudnia 2004 r. przez przedsiębiorstwo Intertek Deutschland GmbH dla wiertarki udarowej typu Z1JE-KZ2-16B, przyznające wiertarce udarowej oznaczenie „GS”,

świadectwo nr JSH0411181 z dnia 1 grudnia 2004 r. oraz świadectwo nr 432960 z dnia 15 grudnia 2004 r. wydane przez przedsiębiorstwo Intertek ETL SEMKO, Szanghaj, dla tego samego typu wiertarki udarowej Z1JE-KZ2-16B,

deklarację przedsiębiorstwa Yongkang Zhengda Industrial Co. z dnia 18 czerwca 2006 r., w której stwierdza się, że wiertarka udarowa typu Z1JE-KZ2-16B w pełni odpowiada typowi RL/ID0955-910, objętemu środkiem przyjętym przez władze Węgier,

deklarację zgodności WE sporządzoną przez przedsiębiorstwo Baumann Hungary Kft. w dniu 11 sierpnia 2006 r. odnoszącą się do świadectwa nr JSH0411181.

Zgodnie z art. 7 ust. 2 dyrektywy Komisja, po przeprowadzeniu konsultacji z zainteresowanymi stronami, stwierdza, czy uznaje podjęty środek za uzasadniony, czy też nie. W przypadku gdy podjęty środek zostanie uznany za uzasadniony, Komisja niezwłocznie powiadamia o tym państwa członkowskie, tak aby mogły one przyjąć wszelkie stosowne środki w odniesieniu do przedmiotowej maszyny zgodnie ze swymi zobowiązaniami wynikającymi z art. 2 ust. 1.

2.   Uzasadnienie przedstawione przez władze Węgier

Przyczyną środka zastosowanego przez władze Węgier było niespełnienie przez wiertarkę udarową następujących istotnych wymogów w zakresie zdrowia i bezpieczeństwa, określonych w załączniku I do dyrektywy 98/37/WE (z uwzględnieniem szczegółowych wymogów zharmonizowanych norm europejskich EN 60745-1:2003 — „Narzędzia ręczne o napędzie elektrycznymBezpieczeństwo użytkowania — Część 1: Wymagania ogólne” oraz EN 60745-2-1:2003 — „Narzędzia ręczne o napędzie elektrycznymBezpieczeństwo użytkowania — Część 2-1: Wymagania szczegółowe dotyczące wiertarek i wiertarek udarowych)”:

1.5.1.   Zasilanie energia elektryczną i 1.5.6 — Zagrożenie pożarowe

Ze względu na znajdujące się w jego wnętrzu luźne przewody, które mogą spowodować spięcie, produkt ten stwarza zagrożenie pożarowe.

1.5.6.   Zagrożenie pożarowe

W trakcie próby termicznej maszyna zapaliła się, wydzielając dym, po czym zatrzymała się.

3.   Opinia Komisji

Dnia 15 listopada 2007 r. Komisja skierowała do przedsiębiorstwa Baumann Hungary Kft., które podpisało deklarację zgodności WE, pismo z prośbą o przedstawienie uwag na temat środka zastosowanego przez władze Węgier.

Dnia 15 listopada 2007 r. Komisja skierowała pismo również do przedsiębiorstw Intertek ETL SEMKO, Szanghaj, oraz Intertek Deutschland GmbH, które wydały zaświadczenia o zgodności dla wiertarki udarowej typu Z1JE-KZ2-16B i uznały ją za w pełni odpowiadającą wiertarce udarowej typu RL/ID0955-910, objętej środkiem przyjętym przez władze Węgier.

Do dnia dzisiejszego nie otrzymano żadnej odpowiedzi.

W świetle dostępnej dokumentacji Komisja uznaje, iż władze Węgier wykazały, że maszyna, do której odnoszą się środki ograniczające, nie spełnia istotnych wymogów w zakresie zdrowia i bezpieczeństwa, o których mowa powyżej. Niezgodności te stwarzają poważne zagrożenie dla bezpieczeństwa użytkowników przedmiotowej maszyny.

Po przeprowadzeniu wymaganej procedury Komisja uznaje zatem, że zakaz wprowadzony przez władze Węgier jest uzasadniony.

Sporządzono w Brukseli dnia 27 listopada 2008 r.

W imieniu Komisji

Günter VERHEUGEN

Wiceprzewodniczący


II Informacje

INFORMACJE INSTYTUCJI I ORGANÓW UNII EUROPEJSKIEJ

Komisja

4.12.2008   

PL

Dziennik Urzędowy Unii Europejskiej

C 309/5


Zezwolenie na pomoc państwa w ramach przepisów zawartych w art. 87 i 88 Traktatu WE

Przypadki, względem których Komisja nie wnosi sprzeciwu

(Tekst mający znaczenie dla EOG)

(2008/C 309/03)

Data przyjęcia decyzji

4.6.2008

Numer środka pomocy

N 158/08

Państwo członkowskie

Polska

Region

Lubelskie

Nazwa (i/lub nazwa podmiotu otrzymującego pomoc)

Pomoc w zakresie budowy portu lotniczego Lublin-Świdnik

Podstawa prawna

Ustawa budżetowa na rok 2007 z dnia 25 stycznia 2007 r.; załącznik II, część 83 budżetu państwa — Rezerwy celowe (Dz.U. z 2007 r. 15, poz. 90).

Kontrakt Wojewódzki dla Województwa Lubelskiego na lata 2007–2008.

Rozporządzenie Rady Ministrów z dnia 11 grudnia 2007 r. (Dz.U. 241, poz. 1760)

Rodzaj środka pomocy

Pomoc inwestycyjna

Cel pomocy

Rozwój sektorowy

Forma pomocy

Dotacja bezpośrednia, dokapitalizowanie, wkład w formie gruntu

Budżet

296,65 mln PLN (84,14 mln EUR)

Intensywność pomocy

Około 76 %

Czas trwania pomocy

Pomoc będzie przyznana do dnia 30.12.2011 r.

Sektory gospodarki

Transport lotniczy

Nazwa i adres organu przyznającego pomoc

Urząd Marszałkowski Województwa Lubelskiego

ul. Spokojna 4

PL-20-074 Lublin

Gmina Miasto Lublin

plac Władysława Łokietka 1

PL-20-950 Lublin

Gmina Miasto Świdnik

ul. Kardynała St. Wyszyńskiego 15

PL-20-047 Świdnik

Powiat Świdnicki

ul. Niepodległości 13

PL-21-040 Świdnik

Inne informacje

Tekst decyzji w autentycznej wersji językowej, z którego usunięto wszystkie informacje o charakterze poufnym, można znaleźć na stronie:

http://ec.europa.eu/community_law/state_aids/

Data przyjęcia decyzji

20.10.2008

Numer pomocy

N 458/08

Państwo członkowskie

Niemcy

Region

Nazwa (i/lub nazwa beneficjenta)

Götzke Natursteinwerk GmbH

Podstawa prawna

Haushaltsgesetz des Landes Mecklenburg-Vorpommern in der jeweils gültigen Fassung, insb. § 14 Abs. 1 Landeshaushaltsordnung und dazu erlassene Verwaltungsvorschriften, insb. § 39 LHO

Haushaltsgesetz 2008/2009 (Gesetz über die Feststellung des Haushaltsplans des Landes Mecklenburg-Vorpommern für die Haushaltsjahre 2008 und 2009 und die Festlegung der Verbundquoten des Kommunalen Finanzausgleichs in den Jahren 2008 und 2009)

Rodzaj środka pomocy

Pomoc indywidualna

Cel pomocy

Restrukturyzacja przedsiębiorstw znajdujących się w trudnej sytuacji

Forma pomocy

Gwarancja

Budżet

Całkowita kwota pomocy przewidziana w ramach programu: 0,16 mln EUR

Intensywność pomocy

Czas trwania

Sektory gospodarki

Sektory związane z produkcją

Nazwa i adres organu przyznającego pomoc

Finanzministerium des Landes Mecklenburg-Vorpommern

Schloßstr. 9-11

D-19053 Schwerin

und

Ministerium für Wirtschaft, Arbeit und Tourismus des Landes Mecklenburg-Vorpommern

Johannes-Stelling-Str. 14

D-19053 Schwerin

Inne informacje

Tekst decyzji w autentycznej wersji językowej, z którego usunięto wszystkie informacje o charakterze poufnym, można znaleźć na stronie:

http://ec.europa.eu/community_law/state_aids/

Data przyjęcia decyzji

13.11.2008

Numer pomocy

N 567/08

Państwo członkowskie

Finlandia

Region

Nazwa (i/lub nazwa beneficjenta)

Guarantee scheme for banks' funding in Finland

Podstawa prawna

Valtioneuvoston paatos talletuspankeille ja kiinnitysluottopankeille annetttavien valiaikasten valtiontakausten ehdoista; draft law

Rodzaj środka pomocy

Program pomocy

Cel pomocy

Pomoc na zaradzenie poważnym zaburzeniom gospodarki

Forma pomocy

Gwarancja

Budżet

Całkowita kwota pomocy przewidziana w ramach programu: 50 mln EUR

Intensywność pomocy

Czas trwania

10.2008-4.2009

Sektory gospodarki

Pośrednictwo finansowe

Nazwa i adres organu przyznającego pomoc

Finnish Government

Snellmaninkatu 1 A

PO Box 23

FI-00023 Helsinki

Inne informacje

Tekst decyzji w autentycznej wersji językowej, z którego usunięto wszystkie informacje o charakterze poufnym, można znaleźć na stronie:

http://ec.europa.eu/community_law/state_aids/

Data przyjęcia decyzji

24.1.2008

Numer środka pomocy

N 696/06

Państwo członkowskie

Włochy

Region

Molise

Tytuł

Trwałe zaprzestanie prowadzenia działalności połowowej i modernizacja statków rybackich

Podstawa prawna

Decreto Ministeriale de 13 ottobre 2006: Interventi a favore della flotta da pesca della Regione Molise

Rodzaj środka pomocy

Program pomocy

Cel pomocy

Pomoc dla sektora rybołówstwa

Forma pomocy

Pomoc bezpośrednia

Budżet

1 186 000 EUR

Intensywność pomocy

Maksymalnie 40 %

Czas trwania

Jeden rok

Sektory gospodarki

Rybołówstwo

Nazwa i adres organu przyznającego pomoc

MI.P.A.A.F. – Dipartimento delle Filiere Agricole e dell'Agroalimentari

Direzione Generale della Pesca Marittima e dell'Acquacoltura

Viale dell'Arte n. 16

I-00144 Roma

Inne informacje

Tekst decyzji w autentycznej wersji językowej, z którego usunięto wszystkie informacje o charakterze poufnym, można znaleźć na stronie:

http://ec.europa.eu/community_law/state_aids/


4.12.2008   

PL

Dziennik Urzędowy Unii Europejskiej

C 309/9


Brak sprzeciwu wobec zgłoszonej koncentracji

(Sprawa COMP/M.5338 — Barclays/Investcorp/N & V Global Vending)

(Tekst mający znaczenie dla EOG)

(2008/C 309/04)

W dniu 31 października 2008 r. Komisja podjęła decyzję o nie sprzeciwianiu się wyżej wymienionej koncentracji oraz uznaniu jej za zgodną z regułami wspólnego rynku. Powyższa decyzja zostaje wydana na mocy art. 6 ust. 1 lit. b) rozporządzenia Rady (WE) nr 139/2004. Pełny tekst decyzji jest dostępny wyłącznie w języku angielskim i będzie opublikowany po uprzednim usunięciu ewentualnych tajemnic handlowych przedsiębiorstw. Tekst decyzji będzie dostępny:

na stronie internetowej: Europa — Dyrekcja Generalna do spraw Konkurencji (http://ec.europa.eu/comm/competition/mergers/cases/). Strona ta została wyposażona w różnorodne opcje wyszukiwania, takie jak spis firm, numerów spraw, dat oraz spis sektorów przemysłowych, które mogą być pomocne w znalezieniu poszczególnych decyzji w sprawach połączeń,

w formie elektronicznej na stronie internetowej EUR-Lex, pod numerem dokumentu 32008M5338. EUR-Lex pozwala na dostęp on-line do dokumentacji prawa Europejskiego (http://eur-lex.europa.eu).


IV Zawiadomienia

ZAWIADOMIENIA INSTYTUCJI I ORGANÓW UNII EUROPEJSKIEJ

Komisja

4.12.2008   

PL

Dziennik Urzędowy Unii Europejskiej

C 309/10


Kursy walutowe euro (1)

3 grudnia 2008 r.

(2008/C 309/05)

1 euro=

 

Waluta

Kurs wymiany

USD

Dolar amerykański

1,2623

JPY

Jen

117,39

DKK

Korona duńska

7,4505

GBP

Funt szterling

0,85475

SEK

Korona szwedzka

10,4545

CHF

Frank szwajcarski

1,5332

ISK

Korona islandzka

290,00

NOK

Korona norweska

8,9050

BGN

Lew

1,9558

CZK

Korona czeska

25,636

EEK

Korona estońska

15,6466

HUF

Forint węgierski

262,33

LTL

Lit litewski

3,4528

LVL

Łat łotewski

0,7093

PLN

Złoty polski

3,8506

RON

Lej rumuński

3,8435

SKK

Korona słowacka

30,225

TRY

Lir turecki

1,9926

AUD

Dolar australijski

1,9625

CAD

Dolar kanadyjski

1,5853

HKD

Dolar hong kong

9,7852

NZD

Dolar nowozelandzki

2,3804

SGD

Dolar singapurski

1,9315

KRW

Won

1 849,90

ZAR

Rand

13,0017

CNY

Juan renminbi

8,6884

HRK

Kuna chorwacka

7,1913

IDR

Rupia indonezyjska

15 274,00

MYR

Ringgit malezyjski

4,5948

PHP

Peso filipińskie

62,230

RUB

Rubel rosyjski

35,3395

THB

Bat tajlandzki

44,919

BRL

Real

3,0390

MXN

Peso meksykańskie

17,1610


(1)  

Źródło: referencyjny kurs wymiany walut opublikowany przez ECB.


V Ogłoszenia

PROCEDURY ZWIĄZANE Z REALIZACJĄ WSPÓLNEJ POLITYKI HANDLOWEJ

Komisja

4.12.2008   

PL

Dziennik Urzędowy Unii Europejskiej

C 309/11


Zawiadomienie o wszczęciu częściowego przeglądu okresowego środków antydumpingowych stosowanych względem przywozu niektórych rodzajów elektrod wolframowych pochodzących z Chińskiej Republiki Ludowej

(2008/C 309/06)

Komisja otrzymała wniosek o dokonanie częściowego przeglądu okresowego zgodnie z art. 11 ust. 3 rozporządzenia Rady (WE) nr 384/96 w sprawie ochrony przed dumpingowym przywozem z krajów niebędących członkami Wspólnoty Europejskiej („rozporządzenie podstawowe”) (1).

1.   Wniosek o dokonanie przeglądu

Wniosek został złożony przez Shandong Weldstone Tungsten Industry Co. Ltd („wnioskodawca”), eksportera z Chińskiej Republiki Ludowej.

Zakres wniosku ograniczony jest do badania dumpingu w odniesieniu do wnioskodawcy.

2.   Produkt

Produktem objętym przeglądem są spawalnicze elektrody wolframowe, w tym sztaby i pręty z wolframu służące do wytwarzania elektrod spawalniczych, o zawartości wagowej wolframu co najmniej 94 %, inne niż otrzymywane przez zwykłe spiekanie, przycięte na długość lub nie, pochodzące z Chińskiej Republiki Ludowej („produkt objęty przeglądem”), obecnie objęte kodami CN ex 8101 99 10 oraz ex 8515 90 00. Powyższe kody CN podane są jedynie w celach informacyjnych.

3.   Obowiązujące środki

Obecnie obowiązującym środkiem jest ostateczne cło antydumpingowe nałożone na mocy rozporządzenia Rady (WE) nr 260/2007 (2) na przywóz niektórych rodzajów elektrod wolframowych pochodzących z Chińskiej Republiki Ludowej.

4.   Podstawy dokonania przeglądu

Wniosek na mocy art. 11 ust. 3 opiera się na dowodach prima facie dostarczonych przez wnioskodawcę, wskazujących, iż okoliczności, na podstawie których ustanowiono środek, zmieniły się i zmiany te mają charakter trwały.

Wnioskodawca przedstawił dowody prima facie świadczące o tym, iż dalsze stosowanie środka na dotychczasowym poziomie nie jest już konieczne w celu zrównoważenia dumpingu. Wnioskodawca przedstawił w szczególności dowody prima facie świadczące o tym, że porównanie skonstruowanej wartości normalnej (obliczonej na podstawie kosztów produkcji, sprzedaży, kosztów ogólnych i administracyjnych oraz kwoty zysku) z cenami eksportowymi w wywozie do Wspólnoty wskazują, iż margines dumpingu jest znacznie niższy od obecnego poziomu środka.

5.   Procedura dotycząca stwierdzenia dumpingu

Po konsultacji z Komitetem Doradczym i ustaleniu, że istnieją wystarczające dowody uzasadniające wszczęcie częściowego przeglądu okresowego, Komisja niniejszym wszczyna przegląd zgodnie z art. 11 ust. 3 rozporządzenia podstawowego, w celu stwierdzenia czy środki zastosowane w odniesieniu do wnioskodawcy powinny zostać uchylone lub zmienione. W takim przypadku, może okazać się konieczna zmiana stawki cła stosowanej obecnie w odniesieniu do przywozu produktu objętego postępowaniem przez przedsiębiorstwa niewymienione indywidualnie w art. 1 ust. 2 rozporządzenia (WE) nr 260/2007.

a)   Kwestionariusze

W celu uzyskania informacji uznanych za niezbędne dla dochodzenia Komisja prześle kwestionariusz do wnioskodawcy oraz jego kopię do władz kraju wywozu, którego dotyczy postępowanie. Wymienione informacje i dowody potwierdzające zgłaszane fakty powinny wpłynąć do Komisji w terminie określonym w pkt 6 lit. a).

b)   Gromadzenie informacji i przeprowadzanie przesłuchań

Wszystkie zainteresowane strony niniejszym wzywa się do przedstawienia swoich opinii, a także informacji innych niż odpowiedzi udzielone na pytania zawarte w kwestionariuszu oraz do dostarczenia dowodów potwierdzających zgłaszane fakty. Wymienione informacje i dowody potwierdzające zgłaszane fakty powinny wpłynąć do Komisji w terminie określonym w pkt 6 lit. a).

Ponadto Komisja może przesłuchać zainteresowane strony, pod warunkiem że wystąpiły one z wnioskiem o przesłuchanie, wskazując szczególne powody, dla których powinny zostać wysłuchane. Wniosek ten należy złożyć w terminie określonym w pkt 6 lit. a) niniejszego zawiadomienia.

c)   Traktowanie na zasadach rynkowych/traktowanie indywidualne

W przypadku gdy wnioskodawca dostarczy wystarczające dowody, iż prowadzi działalność w warunkach gospodarki rynkowej, tzn. spełnia kryteria ustanowione w art. 2 ust. 7 lit. c) rozporządzenia podstawowego, normalna wartość zostanie określona zgodnie z art. 2 ust. 7 lit. b) rozporządzenia podstawowego. W tym celu należy przedłożyć właściwie uzasadniony wniosek w szczególnym terminie ustalonym w pkt 6 lit. b) niniejszego zawiadomienia. Komisja prześle formularz wniosku do przedsiębiorstwa a jego kopię do władz Chińskiej Republiki Ludowej. Formularz ten może być również użyty przez wnioskodawcę do złożenia wniosku o indywidualne traktowanie, tzn. żeby potwierdzić, iż spełnia on kryteria ustanowione w art. 9 ust. 5 rozporządzenia podstawowego.

d)   Wybór kraju o gospodarce rynkowej

W przypadku gdy przedsiębiorstwu nie zostanie przyznane traktowanie na zasadach rynkowych, jednak spełnia ono wymagania pozwalające na objęcie go indywidualną stawką celną zgodnie z art. 9 ust. 5 rozporządzenia podstawowego, do celów ustalenia wartości normalnej w odniesieniu do Chińskiej Republiki Ludowej wykorzystany zostanie odpowiedni kraj o gospodarce rynkowej, zgodnie z art. 2 ust. 7 lit. a) rozporządzenia podstawowego. Komisja przewiduje w tym celu ponowne wykorzystanie Stanów Zjednoczonych Ameryki, tak jak to miało miejsce w przypadku dochodzenia, które doprowadziło do nałożenia aktualnie obowiązujących środków na przywóz produktu objętego postępowaniem z Chińskiej Republiki Ludowej. Zainteresowane strony wzywa się niniejszym do wypowiedzenia się na temat stosowności wyboru kraju w szczególnym terminie określonym w pkt 6 lit. c) niniejszego zawiadomienia.

Ponadto, w przypadku przyznania przedsiębiorstwu traktowania na zasadach rynkowych, Komisja może w razie potrzeby wykorzystać ustalenia dotyczące wartości normalnej określonej w odpowiednim kraju o gospodarce rynkowej, np. w celu zastąpienia wszelkich niewiarygodnych elementów kosztów lub ceny w Chińskiej Republice Ludowej, niezbędnych do ustalenia wartości normalnej, w przypadku gdy brak jest wiarygodnych danych dotyczących Chińskiej Republiki Ludowej. Komisja przewiduje wykorzystanie także w tym celu Stanów Zjednoczonych Ameryki.

6.   Terminy

a)   Terminy ogólne

(i)   Dla stron zgłaszających się, udzielających odpowiedzi na pytania zawarte w kwestionariuszu i przedkładających inne informacje

Wszystkie zainteresowane strony, jeżeli ich wnioski mają być uwzględnione podczas dochodzenia, muszą zgłosić się do Komisji, przedstawić swoje opinie i przedłożyć odpowiedzi na pytania zawarte w kwestionariuszu lub przedstawić wszystkie inne informacje w terminie 40 dni od daty opublikowania niniejszego zawiadomienia w Dzienniku Urzędowym Unii Europejskiej, o ile nie wskazano inaczej. Należy zwrócić uwagę na fakt, iż korzystanie z większości praw proceduralnych ustanowionych w rozporządzeniu podstawowym jest uwarunkowane zgłoszeniem się przez stronę w wyżej wymienionym terminie.

(ii)   Przesłuchania

Wszystkie zainteresowane strony mogą składać wnioski o przesłuchanie przez Komisję w takim samym terminie 40 dni.

b)   Szczególny termin dotyczący składania wniosków o traktowanie na zasadach rynkowych lub indywidualne traktowanie

Właściwie uzasadnione wnioski o traktowanie na zasadach rynkowych, o których mowa w pkt 5 lit. c) niniejszego zawiadomienia, muszą wpłynąć do Komisji w terminie 15 dni od daty opublikowania niniejszego zawiadomienia w Dzienniku Urzędowym Unii Europejskiej.

c)   Szczególny termin dotyczący wyboru kraju o gospodarce rynkowej

Strony w dochodzeniu mogą zgłaszać uwagi o stosowności wyboru Stanów Zjednoczonych Ameryki, które, jak wspomniano w pkt 5 lit. d) niniejszego zawiadomienia, zostały przewidziane jako kraj o gospodarce rynkowej dla celów ustalenia normalnej wartości w odniesieniu do Chińskiej Republiki Ludowej. Uwagi muszą wpłynąć do Komisji w terminie 10 dni od daty opublikowania niniejszego zawiadomienia w Dzienniku Urzędowym Unii Europejskiej.

7.   Oświadczenia pisemne, odpowiedzi na pytania zawarte w kwestionariuszu i korespondencja

Wszelkie oświadczenia i wnioski przedkładane przez zainteresowane strony należy składać na piśmie (nie w formie elektronicznej, chyba że ustalono inaczej); należy w nich wskazać nazwę, adres, adres e-mail, numery telefonu i faksu zainteresowanej strony. Wszelkie oświadczenia pisemne, łącznie z informacjami wymaganymi w niniejszym zawiadomieniu, odpowiedzi na pytania zawarte w kwestionariuszu i korespondencję dostarczaną przez zainteresowane strony na zasadzie poufności należy oznakować „Limited” (3) oraz, zgodnie z art. 19 ust. 2 rozporządzenia podstawowego, dołączyć do nich wersję bez klauzuli poufności, oznakowaną „DO WGLĄDU ZAINTERESOWANYCH STRON”.

Adres Komisji do celów korespondencji:

European Commission

Directorate General for Trade

Directorate H

Office: N 105 4/92

B-1040 Brussels

Faks (32-2) 295 65 05

8.   Brak współpracy

W przypadkach, w których zainteresowana strona odmawia dostępu do niezbędnych informacji, nie dostarcza ich w określonych terminach albo znacznie utrudnia dochodzenie, istnieje możliwość dokonania ustaleń potwierdzających lub zaprzeczających, na podstawie dostępnych faktów, zgodnie z art. 18 rozporządzenia podstawowego.

W przypadku ustalenia, że zainteresowana strona dostarczyła nieprawdziwe lub wprowadzające w błąd informacje, informacje te nie są brane pod uwagę, a ustalenia mogą być dokonywane na podstawie dostępnych faktów, zgodnie z art. 18 rozporządzenia podstawowego. Jeżeli zainteresowana strona nie współpracuje lub współpracuje jedynie częściowo i ustalenia opierają się na dostępnych faktach, wynik może być mniej korzystny dla wymienionej strony niż w przypadku, gdyby strona ta współpracowała.

9.   Harmonogram dochodzenia

Dochodzenie zostanie zamknięte, zgodnie z art. 11 ust. 5 rozporządzenia podstawowego, w terminie 15 miesięcy począwszy od daty opublikowania niniejszego zawiadomienia w Dzienniku Urzędowym Unii Europejskiej.

10.   Przetwarzanie danych osobowych

Należy zauważyć, iż wszelkie dane osobowe zgromadzone podczas niniejszego dochodzenia będą traktowane zgodnie z rozporządzeniem (WE) nr 45/2001 Parlamentu Europejskiego i Rady o ochronie osób fizycznych w związku z przetwarzaniem danych osobowych przez instytucje i organy wspólnotowe i o swobodnym przepływie takich danych (4).

11.   Rzecznik praw stron

Należy również zauważyć, że w przypadku napotkania przez zainteresowane strony problemów związanych z korzystaniem z prawa do obrony strony te mogą wystąpić o interwencję urzędnika DG ds. Handlu pełniącego rolę rzecznika praw stron. Pośredniczy on w kontaktach między zainteresowanymi stronami i służbami Komisji, zapewniając, w stosownych przypadkach, mediację w kwestiach proceduralnych związanych z ochroną interesów stron podczas postępowania, w szczególności w odniesieniu do spraw dotyczących dostępu do akt, poufności, przedłużenia terminów oraz przetwarzania pisemnych lub ustnych oświadczeń lub uwag. Dodatkowe informacje i dane kontaktowe zainteresowane strony mogą uzyskać na stronach internetowych rzecznika praw stron w DG ds. Handlu (http://ec.europa.eu/trade).


(1)  Dz.U. L 56 z 6.3.1996, s. 1.

(2)  Dz.U. L 72 z 13.3.2007, s. 1.

(3)  Oznacza to, że dokument przeznaczony jest jedynie do użytku wewnętrznego. Jest on chroniony zgodnie z art. 4 rozporządzenia (WE) nr 1049/2001 Parlamentu Europejskiego i Rady w sprawie publicznego dostępu do dokumentów Parlamentu Europejskiego, Rady i Komisji (Dz.U. L 145 z 31.5.2001, s. 43). Jest to dokument poufny zgodnie z art. 19 rozporządzenia podstawowego i art. 6 Porozumienia WTO o stosowaniu artykułu VI Układu ogólnego w sprawie taryf celnych i handlu 1994 (porozumienie antydumpingowe).

(4)  Dz.U. L 8 z 12.1.2001, s. 1.


PROCEDURY ZWIĄZANE Z REALIZACJĄ POLITYKI KONKURENCJI

Komisja

4.12.2008   

PL

Dziennik Urzędowy Unii Europejskiej

C 309/14


POMOC PAŃSTWA — DANIA

Pomoc państwa C 41/08 (NN 35/08) — Danske Statsbaner

Zaproszenie do zgłaszania uwag zgodnie z art. 88 ust. 2 Traktatu WE

(Tekst mający znaczenie dla EOG)

(2008/C 309/07)

Pismem z dnia 10 września 2008 r. zamieszczonym w języku oryginału na stronach następujących po niniejszym streszczeniu, Komisja powiadomiła Danię o swojej decyzji w sprawie wszczęcia postępowania określonego w art. 88 ust. 2 Traktatu WE, dotyczącego wyżej wymienionej pomocy lub wyżej wymienionego środka pomocy.

Zainteresowane strony mogą zgłaszać uwagi w terminie jednego miesiąca od daty publikacji niniejszego streszczenia i następującego po nim pisma na adres:

Commission européenne

Direction générale de l'Energie et des Transports

Direction A

B-1049 Bruxelles

Faks (32-2) 296 41 04

Otrzymane uwagi zostaną przekazane Danii. Zainteresowane strony zgłaszające uwagi mogą wystąpić z odpowiednio uzasadnionym pisemnym wnioskiem o objęcie ich tożsamości klauzulą poufności.

TEKST STRESZCZENIA

PROCEDURA

Listem z dnia 3 lutego 2003 r. została przekazana Komisji pierwsza skarga dotycząca domniemanej pomocy przyznanej spółce Danske Statsbaner (zwanej dalej „DSB”) na transport kolejowy pasażerów na trasie Kopenhaga — Ystad. Skarga ta spowodowała wymianę korespondencji między Komisją i władzami duńskimi. Skargę zarejestrowano pod numerem CP107/07.

Listem z dnia 1 czerwca 2006 r. wpłynęła do Komisji druga skarga, dotycząca domniemanej pomocy przyznanej spółce DSB w ramach dwóch umów zawartych z duńskim Ministerstwem Transportu o świadczenie usług użyteczności publicznej. Skarga ta spowodowała kolejną wymianę korespondencji między Komisją i władzami duńskimi. Skargę zarejestrowano pod numerem CP124/2006.

Zważywszy, iż obie skargi po części dotyczą tych samych faktów, Komisja postanowiła rozpatrzyć je wspólnie.

OPIS ŚRODKÓW

Zgodnie z informacjami przekazanymi Komisji przez skarżących, umowy o świadczenie usług użyteczności publicznej zawarte między duńskim Ministerstwem Transportu i przedsiębiorstwem publicznym DSB, mogły prowadzić do przyznania pomocy państwa.

Umowa o świadczenie usług użyteczności publicznej

Niniejsza decyzja dotyczy dwóch umów o świadczenie usług użyteczności publicznej zawartych między duńskim Ministerstwem Transportu i DSB odpowiednio na lata 2000-2004 i 2005-2014. Umowy te nie były poprzedzone procedurą przetargu.

Umowy, o których mowa, zakładają świadczenie usług w zakresie transportu kolejowego pasażerów na terytorium Danii, jak również pewne obowiązki w zakresie regularności, jakości usług i opłat. Ponadto przewidują one zakup taboru kolejowego.

Zgodnie z postanowieniami wyżej wymienionych umów, z pewnymi wyjątkami, DSB otrzymuje dochody ze sprzedaży biletów. DSB otrzymuje również rekompensaty w postaci płatności wynikających z umowy, w wysokości tamże określonej.

OCENA ŚRODKÓW

Obecność pomocy

Na bieżącym etapie Komisja nie może wykluczyć, że DSB otrzymało pomoc państwa w ramach umów o świadczenie usług użyteczności publicznej zawartych między duńskim Ministerstwem Transportu i DSB na lata 2000–2004 i 2005–2014. W szczególności Komisja ma wątpliwości dotyczące przestrzegania trzech z czterech kryteriów ustalonych w tym celu w wyroku w sprawie Altmark wydanym przez Trybunał.

Zgodność

Umowa o świadczenie usług użyteczności publicznej zawarta między duńskim rządem i DSB stanowi umowę o świadczenie usług publicznych zgodnie z art. 14 rozporządzenia (EWG) nr 1191/69, który zatem ma zastosowanie w przedmiotowej sprawie.

Komisja uważa, iż na podstawie rozporządzenia (EWG) nr 1191/69, pomoc zawarta w cenie usług przewidzianych w umowie o świadczenie usług publicznych może być uznana za zgodną ze wspólnym rynkiem. Jednakże w przypadku braku precyzyjnych warunków określonych w rozporządzeniu (EWG) nr 1191/69, zgodność wyżej wymienionej pomocy powinna być oceniona pod kątem podstawowych zasad wynikających z Traktatu, orzecznictwa i jego praktyki decyzyjnej.

Ogólne zasady zostały ujęte przez Komisję we „wspólnotowych ramach dotyczących pomocy państwa w formie rekompensaty z tytułu świadczenia usług publicznych” (1).

W punkcie 14 wymienionych ram przewidziano zasady pozwalające ustalić zgodność środków pomocowych zawartych w kwocie wypłacanej przez władze państwowe wykonawcy usług publicznych. W tym celu należy udowodnić, że kwota rekompensaty, tzn. kwoty wypłaconej przez rząd duński, ogranicza się do wysokości niezbędnej dla pokrycia kosztów związanych z wykonywaniem usług publicznych.

Jednakże, Komisja ma wątpliwości co do braku nadmiernej kompensacji w tym przypadku. Komisja ma także wątpliwości, czy pobranie opłaty w postaci dywidend przez państwo duńskie od wyników osiagniętych przez DSB oraz redukcja rocznych płatności wynikajacych z umowy pozwoliły na uniknięcie ryzyka nadmiernej kompensacji.

W związku z powyższym, w tym przypadku Komisja ma wątpliwości co do zgodności pomocy państwa.

Zgodnie z art. 14 rozporządzenia Rady (WE) nr 659/1999 wszelka pomoc bezprawnie przyznana beneficjentowi może podlegać zwrotowi.

TEKST PISMA

„1.   SAGSFORLØB

1.

Nærværende beslutning er truffet i anledning af to klager, dateret henholdsvis den 3. februar 2003 og den 1. juni 2006. De to klager førte til flere brevvekslinger og møder mellem på den ene side Kommissionen og de to klagende parter og på den anden side Kommissionen og de danske myndigheder. Den første klage behandles i øjeblikket af Den Europæiske Ombudsmand.

2.   DE KLAGENDE PARTER OG STØTTEMODTAGEREN

2.1.   De klagende parter

2.1.1.   Den første klager

2.

Den første klager er et privatejet busselskab.

2.1.2.   Den anden klager

3.

Den anden klager er en erhvervsorganisation, som repræsenterer en række danske operatører på transportområdet.

2.2.   Støttemodtager: Danske Statsbaner

2.2.1.   Den forhenværende monopolvirksomhed i Danmark

4.

Danske Statsbaner (DSB) er det historiske jernbaneselskab i Danmark.

5.

DSB ejes fuldt ud af den danske stat (2). DSB udfører nu kun personbefordring med jernbane og ydelser i tilknytning hertil (3), og er derudover også aktiv gennem dets datterselskaber i navnlig Sverige, Norge og Det Forenede Kongerige.

6.

I 1998 vedtog Folketinget en lov, som yderligere adskilte jernbaneinfrastrukturen (4) fra DSB's togdrift.

7.

DSB havde ca. 9 200 medarbejdere i 2007. I 2006 var DSB's indtægter på ca. 10,7 mia. DKK (1,43 mia. EUR).

2.2.2.   DSB's etablering som en selvstændig offentlig virksomhed

8.

I 1999 blev DSB omdannet til en selvstændig offentlig virksomhed (DSB SV) (2).

9.

Ved den lejlighed blev der udformet og indført en ny model for den økonomiske forvaltning. Åbningsbalancen blev udarbejdet på baggrund af en værdiansættelse af aktiver og passiver. De danske myndigheder anførte, at i forbindelse med værdiansættelsen af alle store poster indhentede DSB yderligere udtalelse fra uafhængige eksperter.

10.

De danske myndigheder forklarede, at DSB's aktiekapital blev fastsat ud fra en sammenligning med lignende foretagender med store anlægsaktiver. Den endelige åbningsbalances egenkapital byggede på en soliditetsgrad på 36 %, og der blev oprettet et stiftertilgodehavende.

11.

Derudover skal det bemærkes, at de retlige rammer for DSB blev suppleret med et regnskabsreglement og konkurrenceretlige retningslinjer, som omfatter pligt til at adskille de vigtigste forretningsområder og holde dem adskilt samt undgå enhver form for krydssubsidiering. Den kontraktbetaling, som DSB modtager på baggrund af de forhandlede kontrakter om offentlig service, holdes adskilt fra de forretningsområder, der drives på ren forretningsmæssig basis.

12.

DSB's produktøkonomiregnskaber er udformet for hvert forretningsområde og baseret på en dokumenteret aktivitetsbaseret omkostningsfordeling ved hjælp af fordelingsnøgler for omkostninger og indtægter (5).

3.   DE VÆSENTLIGSTE KLAGEPUNKTER

13.

De punkter, som de klagende parter fremfører, vedrører hovedsagelig to kontrakter om offentlig service mellem Trafikministeriet og DSB, indgået uden en forudgående udbudsprocedure. De vedrører også andre forhold som beskrevet i punkt 6.

14.

De to kontrakter om offentlig service vedrører perioderne 2000-2004 og 2005-2014.

3.1.   Den første klagers klagepunkter

15.

Den første klager rejser mistanke om statsstøtte i forbindelse med jernbanedrift udført af DSB mellem København og Ystad (Sverige).

16.

Ruten har været drevet af DSB som fri trafik fra 2000 til 2005. Trafikministeriet besluttede at indføje ruten i kontrakten om udførelse af offentlig service for perioden 2005-2014.

17.

Den første klagers hovedargumenter kan sammenfattes således:

det bør ikke være tilladt at kompensere for pligten til at yde offentlig service på områder, der er underlagt konkurrence (6)

Folketinget har pligt til at vælge den løsning, der er billigst for samfundet

kompensationen for pligten til at yde offentlig service bør under alle omstændigheder svare til den reelle ekstra udgift, som skyldes de forpligtelser, virksomheden er pålagt.

3.2.   Den anden klagers klagepunkter

18.

Den anden klager hævder, at Folketinget har givet statsstøtte til DSB ved indgåelsen af kontrakter om offentlig service for henholdsvis perioden 2000-2004 og 2005-2014. Klageren mener, at nævnte statsstøtte er uforenelig med EF-traktaten.

19.

Klageren hævder nærmere bestemt, at DSB er blevet overkompenseret for den forpligtelse til offentlig service, som er pålagt i kontrakten. Klageren mener således, at kontraktbetalingerne indebar en for stor fortjeneste for DSB sammenlignet med en rimelig fortjeneste, arten af DSB's aktiviteter og risikoeksponering taget i betragtning.

20.

Den anden klager mener også, at de offentlige midler, som DSB har modtaget, markant overstiger det, som en effektiv operatør ville have krævet for at yde den pågældende service.

21.

Endelig hævder den anden klager, at der også er ydet statsstøtte i form af lån, garantier og en fordelagtig skatteordning.

4.   DEJALTERET BESKRIVELSE AF KONTRAKTERNE MELLEM TRAFIKMINISTERIET OG DSB OM OFFENTLIG SERVICE

4.1.   Den danske retlige ramme for kontrakter om offentlig service

22.

Frem til 1. januar 2000 havde DSB monopol på driften af den nationale jernbanepassagertrafik. Den danske lovgiver har efterfølgende fjernet dette monopol og indført to alternative former for varetagelse af jernbanepassagertrafik (7):

jernbanepassagertrafikken kan udføres på forretningsmæssig basis uden kompensation fra offentlige myndigheder (»fri trafik«)

trafik kan udføres på baggrund af en kontrakt om offentlig service med kompensation fra offentlige myndigheder (»offentlig service-trafik«).

23.

Ifølge de danske myndigheder drives der i øjeblikket ingen regelmæssig jernbanepassagertransport som fri trafik.

24.

Hvad angår kontrakter om offentlig service skelnes der i dansk lovgivning mellem følgende to kontrakttyper:

kontrakter om offentlig service, som er blevet forhandlet direkte mellem de relevante offentlige myndigheder og operatøren uden forudgående udbud. Transportministeriet er den kompetente danske myndighed for så vidt angår forhandlede kontrakter om offentlig service, undtagen for forbindelser, der drives af bestemte små regionale operatører

kontrakter om offentlig service, som er blevet tildelt af den kompetente myndighed efter en offentlig udbudsprocedure. Den kompetente myndighed for kontrakter om offentlig service, der er sendt i udbud, er Trafikstyrelsen, som er en regulerende myndighed oprettet af Transportministeriet.

25.

I den sammenhæng udfører DSB personbefordring med jernbane på fjern-, regional- og lokaltrafik i henhold til forhandlede kontrakter om offentlig service, som er indgået med Trafikministeriet.

26.

Herudover er udbudsproceduren blevet taget mere og mere i brug i årenes løb. I 2002 vandt Arriva udbuddet på en del af den regionale trafikbetjening i Vestdanmark. I 2007 vandt et joint venture mellem DSB og First Group også udbuddet på en del af regionaltrafikken udført som offentlig service i Østdanmark og Sydsverige, herunder den grænseoverskridende kollektive trafik i regionen.

27.

De danske myndigheder har også tilkendegivet, at de agter at sende flere kontrakter om offentlig service i offentligt udbud.

4.2.   Kontrakten om offentlig service for perioden 2000-2004

28.

Denne kontrakt vedrørte fjern- og regionaltrafik udført som offentlig service i årene 2000-2004.

29.

I afsnit 1 hedder det, at »formålet med denne kontrakt er at fremme en positiv udvikling i jernbanepassagertrafikken med udgangspunkt i en sund økonomi for DSB«, som er det danske statsejede jernbaneselskab.

30.

De følgende afsnit inderholder en sammenfatning af de mest relevante bestemmelser med henblik på undersøgelsen af denne kontrakt om offentlig service.

4.2.1.   Kontraktens indhold (8)

31.

Punkt 3 fastsætter kontraktens omfang. Den omhandler udførelse af offentlig personbefordring med jernbane og kundeservice. Kontrakten omfatter ikke trafik udført som offentlig service efter udbud og fri trafik, herunder fri trafik med gods.

32.

Punkt 7 i kontrakten fastlægger detaljerne i de transportydelser, DSB skal udføre. Omfanget af DSB's produktionsforpligtelse i kontraktperioden er fastsat i togkilometer.

Togkilometerproduktion i kontraktperioden

År

2000

2001

2002

2003

2004

Mio. togkm.

41,0

41,7

41,9

42,1

43,3

33.

Punkt 7.1, litra a) fastlægger målet om at gennemføre en produktion på 51 mio. togkilometer pr. år fra den 1. januar 2006.

34.

Punkt 8 i kontrakten fastlægger imidlertid, at Trafikministeriet kan beslutte at udbyde dele af trafikken, hvilket vil resultere i opsigelse af kontrakten. Punkt 8 beskriver detaljeret retsreglerne for at sende trafikbetjeningen i udbud. De indeholder også bestemmelser om følgerne, især hvad angår nedsat kompensation og det rullende materiel.

35.

I punkt 7 fastlægges også reglerne vedrørende køreplaner og trafikydelsernes hyppighed. Hvad angår køreplanerne, indeholder punkt 9 bestemmelser om koordination af køreplaner. En række bestemmelser skal sikre, at DSB arbejder for at skabe et sammenhængende kollektivt trafiksystem med koordination mellem bus og tog.

36.

Punkt 10 indeholder bestemmelser om anvendelse og indkøb af nyt rullende materiel for et samlet beløb på 5,6 mia. DKK i perioden indtil 2006. Det nye rullende materiel består af en ny type dieseltog kaldet IC4. Tekniske specifikationer for disse nye tog såsom hastighed, antal sæder eller komfortniveau angives i punkt 10 ligesom vilkårene for anvendelsen af de nye tog på bestemte strækninger.

37.

Andre relevante bestemmelser, som bør nævnes i denne sammenhæng, er:

punkt 11 som fastsætter vilkår for så vidt angår infrastrukturen, og fastlægger forbindelserne mellem DSB og Banestyrelsen

punkt 12, der omfatter bestemmelser om kundeservice

punkt 13, der omfatter sanktionerne ved manglende rettidighed

punkt 14, der fastlægger betingelserne for takstfastsættelsen.

4.2.2.   Kontraktbetaling

38.

Den økonomiske kompensation, som DSB modtager, er fastlagt i punkt 4 i kontrakten.

39.

Indtægterne fra billetsalget tilfalder DSB. Derudover modtager DSB en kontraktbetaling fra Transportministeriet for de i kontrakten fastlagte ydelser.

40.

Kontraktbetalingen fremgår af følgende tabel:

Kontraktbetaling 2000-2004

År

2000

2001

2002

2003

2004

Mio. DKK

2 884,9

2 945,7

2 953,7

3 039,4

3 057,9

41.

Kontraktbetalingen reguleres årligt ved stigningen i nettoprisindekset.

42.

Kontraktbetalingen er fastsat med udgangspunkt i det 10-årsbudget for DSB-koncernen, som blev vedtaget den 11. juni 1999 og indeholder den langfristede finansieringsstrategi for DSB.

43.

Punkt 4 indeholder endvidere bestemmelser om visse justeringer i henhold til gennemførelsen af den 5-årige rammeaftale for jernbaneområdet af 26. november 1999. Denne aftale foranlediger vedtagelse af særlige tilføjelser til kontrakten for så vidt angår:

indkøb og indførelse af nyt rullende materiel (punkt 10 i kontrakten)

puljer til nærbaner og modernisering af stationer

kvalitetsforbedring på banestrækningen Odense — Svendborg

økonomiske tilskyndelser, som fremmer en samfundsøkonomisk fornuftig trafikproduktion.

44.

Indkøbet af det rullende materiel jf. punkt 10 i kontrakten finansieres med de kontraktbetalinger, som er fastsat i kontrakten. Tilføjelsen af puljer til nærbaner, stationsmodernisering eller kvalitetsforbedring på banestrækningen Odense — Svendborg kan kræve en forøgelse af kontraktbetalingen.

45.

Punkt 5 vedrører baneafgifter. I kontraktbetalingen er indregnet DSB's udgifter til baneafgifter for de tog, som er omfattet af kontrakten. Punkt 5 indeholder også bestemmelser om, at baneafgifterne justeres én gang årligt.

4.3.   Kontrakten om offentlig service for perioden 2005-2014

46.

Den anden kontrakt mellem Trafikministeriet og DSB dækker fjern- og regionaltrafik udført som offentlig service i perioden 2005-2014.

47.

Ifølge indledningen er målet med kontrakten at »sætte nogle klare rammer for udførelse af opgaven på en måde, der for staten sikrer den bedst mulige udvikling af passagertrafikken med tog for de økonomiske midler, der er til rådighed for indkøb af togtrafik, og for DSB sikrer en sund økonomi«.

4.3.1.   Kontraktens indhold (9)

48.

Punkt 1.1 angiver anvendelsesområde. Den nævner de bestemte banestrækninger, hvor der udføres trafik som offentlig service i henhold til den forhandlede kontrakt.

49.

Det skal bemærkes, at på to bestemte strækninger tilfalder billetindtægterne ikke DSB. Kontrakten omfatter også international togtrafik til Tyskland og strækningen København — Ystad, som tidligere blev drevet som fri trafik.

50.

Den trafikydelse, som DSB skal levere, består af en trafikeringsplan (antal tog og tidsintervaller), en standsningsplan (betjening af standsningssteder) og en linjeplan (krav til togforbindelser). Indholdet af de tre planer er efterfølgende angivet i punkt 1 sammen med regler om siddepladskapacitet, regularitet, pålidelighed, kundetilfredshed, driftsforstyrrelser og andre særlige forhold.

51.

Punkt 2 omhandler alle former for takstfastsættelse, herunder særlige bestemmelser for rejser over Øresund.

52.

Punkt 3 omhandler trafikydelsens afgrænsning i forhold til fri trafik. I punkt 3.3 anføres navnlig muligheden af at udvide den trafik, der udføres som offentlig service, ud over denne kontrakts trafikale rammer, uden det medfører øget kontraktbetaling.

53.

Punkt 4 omhandler regler, ansvar og pligter i forbindelse med modernisering af stationer. DSB skal udarbejde planer for stationsmoderniseringen, som skal indsendes til Trafikministeriet til orientering.

54.

Punkt 5 fastlægger DSB's forpligtelser i forbindelse med udførelsen af dets aktiviteter på trafikområdet. Forpligtelserne vedrører bl.a. informationforpligtelser, besigtigelse af materiel, forpligtelsen til at stille rullende materiel til rådighed for operatører, der vinder udbud på forskellige strækninger, bestemte betingelser for billetsalg og frikort til bestemte persongrupper (Kongehuset og ansatte inden for jernbanesektoren).

55.

Punkt 6 omhandler muligheden og vilkårene for at sende bestemte strækninger i udbud samt den efterfølgende reduktion af kontraktbetalingen i forhold til de tilknyttede serviceforpligtelser.

4.3.2.   Kontraktbetaling

56.

Kontraktens punkt 7 angiver den økonomiske kompensation, som DSB modtager.

57.

Indtægter fra billetsalget tilfalder i princippet DSB (10). Derudover modtager DSB en kontraktbetaling fra Transportministeriet for de ydelser, som er fastlagt i kontrakten.

58.

Kontraktbetalingen fremgår af følgende tabel:

Kontraktbetaling 2005-2014

År

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Mio. DKK

2 985

3 021

2 803

2 669

2 523

2 480

2 486

2 433

2 475

2 470

59.

Kontraktbetalingen er fast og skal således ikke være genstand for nogen automatisk regulering, medmindre andet udtrykkeligt er angivet i kontrakten. Kontraktbetalingen reguleres årligt ved den i finansloven forudsatte stigning i nettoprisindekset.

60.

Kontrakten præciserer ikke, på hvilket grundlag kontraktbetalingen er beregnet. De danske myndigheder har angivet, at betalingen er fastsat på grundlag af 10-årsbudgettet, som er baseret på et løseligt skøn over indtægter og omkostninger.

61.

Kontraktbetalingen dækker bl.a. afskrivning og forrentning af nyt rullende materiel jf. nedenstående tabel:

Afskrivning af nyt materiel i perioden 2005-2014 (mio. DKK)

År

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

IC4-tog

50

167

247

258

258

258

258

258

258

258

IC2-tog

1

24

46

46

46

46

46

46

46

46

Nærbanetog

 

 

 

 

 

15

44

74

89

89

62.

Den hertil hørende leveringsplan for de årlige investeringer i nyt materiel fremgår af nedenstående tabel:

Leveringsplan for nyt materiel

År

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

IC4-tog

1

31

44

7

 

 

 

 

 

IC2-tog

 

1

22

 

 

 

 

 

 

Nærbanetog

 

 

 

 

 

 

14*

14*

14* (11)

63.

En række bestemmelser blev indføjet i kontrakten for at tage højde for forsinkelser i forbindelse med levering af det rullende materiel i henhold til kontrakten for perioden 2000-2004.

64.

Punkt 7.1.2 rummer mulighed for en årlig justering af kontraktbetalingen på grundlag af leveringen af nyt materiel. Reguleringen kan dog ikke indebære, at DSB modtager større kompensation. Reguleringen gennemføres ikke ved reguleringer under 8 mio. DKK.

5.   BEDØMMELSE AF BESTEMMELSERNE I KONTRAKTERNE OM OFFENTLIG SERVICE

5.1.   Er der tale om statsstøtte?

65.

I EF-traktatens artikel 87, stk. 1, hedder det: »Bortset fra de i denne traktat hjemlede undtagelser er statsstøtte eller støtte, som ydes ved hjælp af statsmidler under enhver tænkelig form, og som fordrejer eller truer med at fordreje konkurrencevilkårene ved at begunstige visse virksomheder eller visse produktioner, uforenelig med fællesmarkedet i det omfang, den påvirker samhandelen mellem medlemsstaterne.«.

66.

Ifølge kontrakten om offentlig service skal der af det danske statsbudget betales en pris til DSB for gennemførelse af kontrakten om offentlig service. Betalingen foretages således ved hjælp af statsmidler.

67.

DSB, som modtager betalinger, er en virksomhed som omhandlet i traktatens artikel 87, stk. 1.

68.

Herefter opstår spørgsmålet, om den pågældende betaling har givet eller giver Danske Statsbaner en økonomisk fordel. Ifølge domstolen får en virksomhed ikke nogen økonomisk fordel, hvis kompensationen for at yde en offentlig service overholder de fire kriterier, der er fastsat i Altmark-dommen (12). Det må altså undersøges, om den kontrakt om offentlig service, der er indgået mellem den danske regering og DSB, opfylder disse fire kriterier.

5.1.1.   Er det faktisk pålagt den pågældende virksomhed at opfylde klart definerede forpligtelser til offentlig service?

69.

Af kontraktens nationale retsgrundlag, den danske jernbanelov, fremgår det, at det er pålagt DSB at udføre offentlig service på grundlag af kontrakter, der forhandles med det danske trafikministerium. Kontrakterne selv definerer i detaljer, hvilke strækninger DSB har pligt til at betjene, og med hvilken regularitet, kvalitet og hyppighed togforbindelserne skal drives.

Særlige forhold angående strækningen København — Ystad

70.

Den første klager har rejst det særlige spørgsmål om forbindelsen mellem København og Ystad, der er omfattet af kontrakten om offentlig service for perioden 2005-2014.

71.

Klageren bestrider, at den danske transportminister har juridisk og økonomisk grundlag for at medtage togforbindelsen mellem København og Bornholm (via Ystad) i den forhandlede kontrakt om offentlig service, når driften på denne strækning i forvejen var udsat for konkurrence.

72.

På dette punkt må det konstateres, at EF-retten hverken indeholder nogen klar og præcis retlig definition — der kan benyttes, når EF-traktatens konkurrenceregler skal anvendes — af den opgave at levere tjenesteydelser af almen økonomisk interesse eller noget fast etableret juridisk begreb, der endegyldigt fastsætter de vilkår, der skal være opfyldt, for at en medlemsstat gyldigt kan henvise til, at der foreligger en beskyttelsesværdig opgave af almen økonomisk interesse, hverken i den forstand, hvori begrebet benyttes i Altmark-dommens første betingelse, eller sådan som det benyttes i EF-traktatens artikel 86, stk. 2.

73.

I sagen BUPA/Kommissionen (13) påpegede Førsteinstansretten i øvrigt (14):

»Hvad angår kompetencen til at fastsætte arten og rækkevidden af en SIEG-opgave som omhandlet i traktaten samt den grad af kontrol, som fællesskabsinstitutionerne skal udøve i den sammenhæng, følger det […] og af Rettens praksis, at medlemsstaterne har en vid skønsbeføjelse med hensyn til definitionen af, hvad de anser for en SIEG-ydelse, og at Kommissionen således kun kan stille spørgsmålstegn ved en medlemsstats definition af disse tjenesteydelser i tilfælde af en åbenbar fejl.« (15).

74.

De danske myndigheder har gjort gældende, at der af flere grunde bør være en jernbaneforbindelse mellem København og Bornholm, herunder den territoriale sammenhæng og krav til trafikkens pålidelighed og regularitet. Dertil kommer, at en togforbindelse opfylder en række særlige krav, som den eksisterende busforbindelse ikke opfylder, f.eks. trafikbetjening af kystbyer, som banestrækningen passerer, og rabattilbud til visse brugerkategorier som f.eks. børn.

75.

På dette punkt har den danske regering efter Kommissionens opfattelse ikke begået nogen åbenbar fejl i sit skøn, når den har indføjet denne forbindelse i kontrakten om offentlig service for perioden 2005-2014.

76.

Altmark-dommens første kriterium er således opfyldt, og Kommissionen rejser ingen indvendinger på dette punkt.

5.1.2.   Er de kriterier, der ligger til grund for beregningen af kompensationen, fastlagt på forhånd på en objektiv og gennemsigtig måde?

77.

Omfanget af den kompensation, der ydes for at opfylde de stillede krav til den offentlige service, er fastsat på grundlag af et 10-årsbudget for 1999-2008, der blev vedtaget den 11. juni 1999. Budgettet er udarbejdet under hensyntagen til udsigterne for DSB's driftsudvikling i den pågældende periode.

78.

10-årsbudgettet er bl.a. udarbejdet på grundlag af følgende data og hypoteser:

ændring af den generelle juridiske ramme for jernbanesektoren, herunder de skattemæssige forhold

realisering af investeringer i rullende materiel inden juni 1999 (10 mia. DKK)

en udvikling i billetpriserne, der følger forbrugerprisindekset

en anslået årlig produktivitetsforbedring på 2 %

justeringer i antallet af passagerer

årlige prognoser for produktion og salg

et afkast af egenkapitalen på 6 % efter skat.

79.

10-årsbudgettet er knyttet som bilag 1 til kontrakten om offentlig service 2000-2004 og indeholder oplysninger om, hvordan det vedtaget.

80.

Kommissionen kan konkludere, at kompensationen frem til 2008 er beregnet på grundlag af kriterier, der er fastlagt på forhånd på en objektiv og gennemsigtig måde. For perioden 2009-2014, derimod, er Kommissionen dog i tvivl om, om dette er tilfældet, for her synes kompensationen at være beregnet uden henvisning til et budget.

5.1.3.   Overstiger kompensationen, hvad der er nødvendigt for helt eller delvis at dække de udgifter, der er afholdt ved opfyldelsen af forpligtelserne til offentlig tjeneste under hensyntagen til de hermed forbundne indtægter og til en rimelig fortjeneste ved opfyldelsen af forpligtelserne?

81.

Ud fra klagernes påstande og de danske myndigheders forklaringer er Kommissionen usikker, hvad angår flere faktuelle forhold, som muliggør overkompensation af de omkostninger, der er nødvendige for at præstere de kontraktfæstede serviceydelser.

82.

Kommissionens usikkerhed angår følgende punkter:

i)   DSB's resultatforbedringer

83.

Klagerne har fremhævet DSB's høje rentabilitet. Efter deres opfattelse tyder det forhold, at DSB's resultatforbedringer er fremkommet i kraft af gennemførelse af en kontrakt om offentlig service, på, at kompensationen til DSB ligger højere end omkostningerne ved at opfylde forpligtelserne til offentlig service plus en rimelig fortjeneste.

84.

Klagerne mener endvidere, at DSB's rentabilitet sammenholdt med den ringe risiko, som DSB er udsat for, tyder på, at der er tale om overkompensation.

85.

De danske myndigheder har fremlagt en detaljeret analyse af DSB's finansielle situation i perioden 1999-2006. Den er udført af KPMG, afsluttet den 1. januar 2008 og fremsendt af danske myndigheder til Kommissionen den 28. februar 2008.

86.

De danske myndigheder har således bekræftet, at DSB's resultater har ligget over 10-årsbudgettets forventninger. Forsinkelser eller reduktioner i investeringerne har medført, at hensættelserne til afskrivninger har været mindre end forudsat i 10-årsbudgettet. Dertil kommer, at produktivitetsgevinster, bedre økonomistyring og ændrede rentesatser har forbedret den finansielle situation og dermed bidraget til, at DSB's resultat efter skat i perioden 1999-2006 blev 2,715 mia. DKK bedre end forventet i 10-årsbudgettet.

87.

De danske myndigheder har dog påpeget, at disse resultatforbedringer ikke har medført nogen kapitalakkumulation for DSB ud over det, der oprindelig var forudsat i 10-årsbudgettet.

88.

Ifølge de danske myndigheder er en del af resultatforbedringerne ført tilbage til staten i form af udbyttebetalinger: For perioden 1999-2006 har DSB udbetalt et udbytte på 4,171 mia. DKK, hvor der i 10-årsbudgettet kun var regnet med 1,135 mia. DKK. Ja, de danske myndigheder mener endda, at udbyttebetalingerne overstiger DSB's resultatforbedringer med 868 mio. DKK. Men oven i dette har resultatforbedringen medført, at de kontraktlige udbetalinger for årene 2002, 2003 og 2004 er blevet nedsat med 1 mia. DKK.

89.

Efter de danske myndigheders opfattelse kan regeringens udbyttepolitik ligestilles med en tilbagebetalingsbestemmelse (»clawback clause«), som ophæver risikoen for at overkompensere.

90.

På denne baggrund stiller Kommissionen sig tvivlende over for, om resultatforbedringerne faktisk skyldes kompensationer, der er større end nødvendigt. Men hvis det er tilfældet, tvivler Kommissionen til gengæld på, at opkrævningen af udbyttebetalinger og kompensationsnedsættelsen efter tilpasningen af de kontraktlige udbetalinger for visse år, har medført, at enhver overkompensation er ophævet. Kommissionen tvivler også på, at det er muligt at kompensere for overkompensation ved forhøjede udbyttebetalinger.

ii)   Forsinket levering af rullende materiel

91.

Klagerne har over for Kommissionen påpeget, at rullende materiel, som ifølge kontrakten om offentlig service skulle leveres af fabrikanten Ansaldobreda, er blevet stærkt forsinket. Klagerne hævder, at DSB fortsat har modtaget betalinger som forudsat i kontrakten, selvom forsinkelserne har betydet, at selskabet ikke har haft omkostninger til afskrivning af materiellet.

92.

Derudover har klagerne bemærket, at DSB har lejet materiel for at kunne opfylde sin befordringspligt og fået kompensation i denne forbindelse.

93.

De danske myndigheder har i deres svar og i KPMG's finansielle analyse bekræftet, at der har været forsinkelser, og at DSB i visse perioder har været nødt til at benytte eksternt materiel.

94.

De danske myndigheder har desuden bekræftet, at udbetalingerne i henhold til kontrakten om offentlig service for perioden 2000-2004 ikke er blevet korrigeret for disse forsinkelser. Kontrakterne indeholdt nemlig ingen bestemmelser, der tillod en sådan justering.

95.

Derfor anslår de danske myndigheder, at DSB har modtaget 154 mio. DKK i perioden 2003-2004, som ikke er blevet benyttet til afskrivning af materiel. Af dette beløb er 50 millioner blevet ført tilbage i form af en frivilligt nedsat kontraktudbetaling. Og som anført ovenfor mener de danske myndigheder i øvrigt, at opkrævningen af udbytte har gjort det muligt at ophæve enhver risiko for overkompensation.

96.

Myndighederne har i øvrigt påpeget, at kontrakten om offentlig service for perioden 2005-2014 indeholder bestemmelser, der gør det muligt at justere betalingerne efter eventuelle forsinkelser i leveringerne af rullende materiel. Derfor er de kontraktlige udbetalinger blevet nedsat med 252 mio. DKK i 2005 og 393 mio. DKK i 2006.

97.

Endelig har de danske myndigheder bekræftet, at Transportministeriet har tilført DSB midler til leje af materiel som led i en finansieringsaftale. Den finansielle analyse fra KPMG nævner en udbetaling på […] (16) DKK i 2005 og en forventet udbetaling i 2007-2010 på […] (16) DKK.

98.

Herudover har de danske myndigheder underrettet Kommissionen om, at leverandøren af det rullende materiel, Ansaldobreda, skal betale erstatning for forsinkelserne. Hvor stor erstatningen ville blive stod ikke klart, da KPMG udarbejdede sin analyse.

99.

På denne baggrund står det ikke klart for Kommissionen, om udbetalingen af den del af kompensationsbeløbet, der er knyttet til rullende materiel i kontrakterne, har medført, at DSB har fået en fordel, i og med at de dermed forbundne omkostninger ikke forfaldt til betaling. På den anden side tvivler Kommissionen på, at reduktionen af udbetalingerne og opkrævningen af udbytte svarer præcist til de resultatforbedringer, der skyldes leveringsforsinkelserne. Kommissionens usikkerhed gælder også den kompensation, DSB har fået for at måtte bruge lejet materiel, og udfaldet af erstatningssagen mod leverandøren.

100.

På denne baggrund kan Kommissionen ikke udelukke, at de kontraktlige udbetalinger og andre kompensationer og erstatninger har medført, at DSB har fået en fordel, fordi leveringen af det rullende materiel, der var forudsat i kontrakterne om offentlig service, blev forsinket.

iii)   Særlige forhold angående strækningen København — Ystad

101.

Kommissionen er også usikker på, om DSB har kunnet skaffe sig en fordel for at drive trafik på denne strækning. Usikkerheden bunder i to forhold:

102.

På den ene side kan Kommissionen ikke udelukke, at DSB for perioden 2000-2004 har fået økonomisk støtte i form af tilskud via kontrakten om offentlig service, selvom strækningen var betjent uden forpligtelser til at yde offentlig service.

103.

På den anden side sætter Kommissionen spørgsmålstegn ved omkostningerne ved hele strækningen København — Bornholm. De danske myndigheder har anført, at DSB tilbyder sine passagerer gennemgående billetter, inklusive færgeturen mellem Ystad og Rønne (17). Færgeruten mellem disse to byer drives af en offentlig virksomhed, og derfor gælder det om at være sikker på, at den pris, hvor med færgeturen faktureres til DSB, ikke giver DSB en fordel i forhold til konkurrenternes busforbindelse, der også sælger gennemgående billetter. Det må med andre ord kontrolleres, om det selskab, der driver færgeruten, opkræver den samme pris af DSB og af det busselskab, der konkurrerer med DSB, og, hvis det ikke er tilfældet, om forskellen er forretningsmæssigt begrundet.

5.1.4.   Fastlægges størrelsen af den nødvendige kompensation på grundlag af en analyse af de omkostninger, som en gennemsnitsvirksomhed, der er veldrevet og tilstrækkeligt udstyret med transportmidler til at kunne opfylde de stillede krav til den offentlige tjeneste, ville have ved at opfylde forpligtelserne, idet der er taget hensyn til de hermed forbundne indtægter og til en rimelig fortjeneste ved opfyldelsen af forpligtelserne?

104.

Kontrakten om offentlig service har ikke været sendt i udbud. Det må derfor afklares, om størrelsen af den nødvendige kompensation er fastlagt på grundlag af en analyse af de omkostninger, som en gennemsnitsvirksomhed, der er veldrevet og tilstrækkeligt udstyret med transportmidler til at kunne opfylde de stillede krav til den offentlige tjeneste, ville have ved at opfylde forpligtelserne under hensyntagen til de hermed forbundne indtægter og til en rimelig fortjeneste ved opfyldelsen af forpligtelserne.

105.

Danmark mener, at dette kriterium er opfyldt. Kommissionen er imidlertid ikke sikker på, om den metode, de danske myndigheder har anvendt til at fastsætte beløbet for de kontraktlige betalinger og den samlede kompensation for de offentlige serviceopgaver, er holdbar. Den valgte fremgangsmåde går ud på at opstille samlede finansielle målsætninger på virksomhedsniveau. Den danske stat optræder således som en aktionær, der på forhånd fastsætter et forventet niveau for egenkapitalens afkast. Denne fremgangsmåde bygger ikke direkte på en beregning af virksomhedens omkostninger ved at opfylde kravene om offentlig service under hensyntagen til de hermed forbundne indtægter og til en rimelig fortjeneste.

106.

De danske myndigheder har også fremlagt elementer til en sammenligning (forholdstal) med andre jernbanevirksomheder.

107.

Disse oplysninger er dog ikke nok til at ophæve Kommissionens tvivl om, hvorvidt den nødvendige kompensation er fastlagt på grundlag af en analyse af de omkostninger som en gennemsnitsvirksomhed, der er veldrevet og tilstrækkeligt udstyret med transportmidler til at kunne opfylde de stillede krav til den offentlige tjeneste, ville have ved at opfylde forpligtelserne.

5.1.5.   Fordrejning af konkurrencevilkårene og påvirkning af samhandelen mellem medlemsstaterne

108.

Videre skal det kontrolleres, om den økonomiske støtte, som Danske Statsbaner modtager, fordrejer eller truer med at fordreje konkurrencevilkårene og påvirker samhandelen mellem medlemsstaterne.

109.

I det foreliggende tilfælde ydes fordelen til en transportvirksomhed, der arbejder med jernbanetransport både i Danmark og i nabolandene. I Danmark er der konkurrence på markedet for personbefordring med jernbane. Derfor fordrejer økonomisk støtte konkurrencevilkårene eller truer med at fordreje dem.

110.

På fællesskabsplan er der endnu ikke konkurrence på markedet for persontransport med jernbane. I flere medlemsstater er der dog lukket op for det nationale marked, heriblandt i nabolande til Danmark, f.eks. Sverige og Tyskland. Både disse landes forhenværende monopolvirksomheder og nye markedsdeltagere er aktive i flere af Fællesskabets medlemsstater. Derfor er der risiko for, at støtte, der ydes til en dansk jernbanevirksomhed, vil påvirke samhandelen mellem de medlemsstater, der allerede har lukket op for konkurrence på markedet for persontransport med jernbane, eller hvis virksomheder er aktive på nationale markeder, hvor der er konkurrence.

111.

Derudover må der tages hensyn til konkurrencen mellem forskellige transportformer.

112.

De omhandlede støtteforanstaltninger risikerer således at påvirke samhandelen mellem medlemsstaterne.

113.

Det kan i denne sag som Kommissionens opfattelse konkluderes, at hvis kontrakten om offentlig service giver DSB en fordel, er der tale om støtte som omhandlet i traktatens artikel 87, stk. 1.

5.2.   Forenelighed med det fælles marked

114.

Hvis kontrakten om offentlig service indebærer støtte, skal det undersøges, om den støtte kan erklæres forenelig med det fælles marked.

5.2.1.   Forenelighed på grundlag af EF-traktatens artikel 73

115.

I EF-traktatens artikel 73 står der om landtransport, at »støtteforanstaltninger, som modsvarer behovet for en samordning af transportvæsenet, eller som udgør godtgørelse for visse forpligtelser, der har sammenhæng med begrebet offentlig tjenesteydelse, er forenelige med denne traktat«.

5.2.1.1.   Altmark-dommen om anvendeligheden af artikel 73

116.

Domstolen bemærker, at det i traktatens artikel 77 (nu artikel 73 EF) bestemmes, »at støtteforanstaltninger, som modsvarer behovet for en samordning af transportvæsenet, eller som udgør godtgørelse for visse forpligtelser, der har sammenhæng med begrebet offentlig tjenesteydelse, er forenelige med traktaten. Efter vedtagelsen af forordning (EØF) nr. 1107/70 om støtte, som ydes inden for sektoren for transporter med jernbaner, ad landeveje og sejlbare vandveje, er medlemsstaterne ikke længere berettigede til at påberåbe sig traktatens artikel 77, som bestemmer, at støtteforanstaltninger, som modsvarer behovet for en samordning af transportvæsenet, eller som udgør godtgørelse for visse forpligtelser, der har sammenhæng med begrebet offentlig tjenesteydelse, er forenelige med traktaten, uden for de tilfælde, som omhandles i den afledte fællesskabsret. I de tilfælde, hvor forordning (EØF) nr. 1191/69 om medlemsstaternes fremgangsmåde med hensyn til de med begrebet offentlig tjeneste forbundne forpligtelser inden for sektoren for transporter med jernbane, ad landeveje og sejlbare vandveje ikke finder anvendelse, og hvor de omhandlede tilskud er omfattet af traktatens artikel 92, stk. 1 (efter ændring nu artikel 87, stk. 1, EF), fastsætter forordning (EØF) nr. 1107/70 således udtømmende de betingelser, hvorunder medlemsstaternes myndigheder kan tildele støtte i henhold til traktatens artikel 77 (18).

117.

Det må herefter undersøges, om det foreliggende tilfælde reguleres af forordning (EØF) nr. 1191/69 eller forordning (EØF) nr. 1107/70.

5.2.1.2.   Forenelighed på grundlag af forordning (EØF) nr. 1191/69 (19)

118.

Den kontrakt om offentlig service, der er indgået mellem den danske regering og Danske Statsbaner, er en kontrakt om offentlig tjeneste, som omhandlet i forordning (EØF) nr. 1191/69, artikel 14. Forordningen finder således anvendelse i den foreliggende sag.

Ingen fritagelse for anmeldelsespligten

119.

Ifølge forordning (EØF) nr. 1191/69, artikel 17, stk. 2, gælder det, at »med hensyn til kompensationsydelser, der følger af anvendelsen af denne forordning, skal fremgangsmåden med forudgående underretning i henhold til artikel 93, stk. 3, i traktaten om oprettelse af Det Europæiske Økonomiske Fællesskab ikke anvendes«. Sådanne kompensationer kan altså anses for at være forenelige med det fælles marked.

120.

Men i dommen Danske Busvognmænd (også kaldet Combus-dommen) af 16. marts 2004 har Førsteinstansretten præciseret begreberne »betaling i henhold til en kontrakt om offentlig tjeneste« som omhandlet i forordning (EØF) nr. 1191/69, artikel 14, og »kompensationer« som omhandlet i samme forordnings artikel 17, stk. 2:

»77.

Artikel 1 i forordning (EØF) nr. 1191/69 indfører nemlig ifølge selve sin ordlyd en klar sondring mellem »de med begrebet offentlig tjeneste forbundne forpligtelser«, som de kompetente myndigheder skal ophæve (stk. 3) og »transportydelser«, som de kompetente myndigheder er berettiget til at garantere ved indgåelse af »kontrakter om offentlig tjeneste« (stk. 4), idet det præciseres, at de kompetente myndigheder »[dog kan] opretholde eller pålægge de forpligtelser til offentlig tjeneste, der er omhandlet i artikel 2« (stk. 5). Kun i det sidstnævnte tilfælde skal der anvendes de fælles kompensationsmetoder, som navnlig er fastsat i afdeling IV i forordning (EØF) nr. 1191/69, dvs. i artikel 10-13. Hvad angår dette punkt bestemmes det ganske vist i den tyske version af artikel 1, stk. 4, i forordning (EØF) nr. 1191/69, at de kompetente myndigheder er berettiget til at indgå kontrakter vedrørende transportydelser »på grundlag af forpligtelser til offentlig tjeneste«, men dette er en åbenbar redaktionel fejl, som er i strid med den nye kontraktordning, da dette udtryk ikke genfindes i nogen af de øvrige sprogversioner.

78.

Ved »kontrakt om offentlig tjeneste« forstås ifølge artikel 14 i forordning (EØF) nr. 1191/69 en kontrakt, der indgås med henblik på at sikre offentligheden tilstrækkelige transportydelser, og som ud over fastsættelse af gyldighedsperioden kan indeholde bestemmelser om alle detaljer i forbindelse med transportydelsen, herunder »prisen på ydelserne […], der enten udgør et tillæg til takstindtægterne eller omfatter indtægterne, samt nærmere bestemmelser for de finansielle forbindelser mellem de to parter« [artikel 14, stk. 1, og stk. 2, litra b)]. Denne rent kontraktmæssige ordning indeholder altså hverken bestemmelser om kompensation for udførelse af pålagte opgaver eller om forpligtelser til offentlig tjeneste i den i artikel 2 i forordning (EØF) nr. 1191/69 anvendte forstand.

79.

Det præciseres i så henseende i artikel 14, stk. 4-6, i forordning (EØF) nr. 1191/69, at hvis en virksomhed har til hensigt at afbryde en transporttjeneste, som ikke er omfattet af kontraktordningen »eller« forpligtelsen til offentlig tjeneste, kan de kompetente myndigheder pålægge virksomheden at opretholde den pågældende tjenesteydelse. I så fald skal byrderne som følge af denne forpligtelse »kompenseres efter de i afdeling II, III og IV fastsatte fælles metoder«. Heraf følger nødvendigvis, at de kontraktlige forbindelser, der opstår mellem transportvirksomheden og den kompetente myndighed efter en licitation, i medfør af artikel 14, stk. 1 og 2, i forordning (EØF) nr. 1191/69 medfører en særlig finansieringsordning, som ikke giver plads for nogen kompensation efter de i forordningens afdeling II, III og IV fastsatte metoder (20).«.

121.

Af denne dom følger, at begrebet »kompensation for offentlig tjeneste« som omhandlet i forordning (EØF) nr. 1191/69, artikel 17, stk. 2, skal fortolkes restriktivt. Det omfatter kun kompensationsydelser for de forpligtelser til offentlig tjeneste, som ensidigt pålægges en virksomhed i medfør af forordningens artikel 2, som beregnes efter den metode, der er beskrevet i forordningens artikel 10-13, og som ikke skal anmeldes til Kommissionen efter den procedure, der er fastsat i EF-traktatens artikel 88, stk. 3.

122.

Derimod er de betalinger, der er fastsat i en kontrakt om offentlig tjeneste som omhandlet i forordning (EØF) nr. 1191/69, artikel 14, ikke kompensationsydelser i den i samme forordnings artikel 17, stk. 2, anvendte forstand.

123.

Derfor er betalinger, der som i det foreliggende tilfælde er fastsat i en kontrakt om offentlig tjeneste i den forstand, hvori udtrykket er anvendt i forordning (EØF) nr. 1191/69, artikel 14, ikke fritaget for anmeldelsespligten i EF-traktatens artikel 88, stk. 3, og de kan således ikke anses for at være forenelige med det fælles marked på dette grundlag.

5.2.2.2.   Forenelighed med det fælles marked på grundlag af artikel 14 i forordning (EØF) nr. 1191/69

124.

I forordning (EØF) nr. 1191/69, artikel 14, hedder det:

»1.   Ved kontrakt om offentlig tjeneste forstås en kontrakt, der indgås mellem en medlemsstats kompetente myndigheder og en transportvirksomhed med henblik på at sikre offentligheden tilstrækkelige transportydelser.

Kontrakten om offentlig tjeneste kan særligt omfatte:

transportydelser, der følger fastsatte regler om kontinuitet, regelmæssighed, kapacitet og kvalitet

supplerende transportydelser

transportydelser til bestemte priser og på bestemte vilkår, især for bestemte grupper af rejsende eller bestemte forbindelser

tilpasninger af ydelserne til de faktiske behov.

2.   Kontrakter om offentlig tjeneste omfatter blandt andet følgende punkter:

a)

særlige oplysninger om transportydelserne, navnlig vedrørende kontinuitet, regelmæssighed, kapacitet og kvalitet

b)

prisen på ydelserne i henhold til kontrakten, der enten udgør et tillæg til takstindtægterne eller omfatter indtægterne, samt nærmere bestemmelser for de finansielle forbindelser mellem de to parter

c)

reglerne vedrørende tillægskontrakter og kontraktændringer, navnlig for at tage hensyn til uforudsete ændringer

d)

aftalens gyldighedsperiode

e)

sanktioner i tilfælde af misligholdelse af kontrakten.

3.   De aktiver, der anvendes til transportydelser, som er omfattet af en kontrakt om offentlig tjeneste, kan enten tilhøre virksomheden eller være stillet til dennes rådighed.«.

125.

Kommissionen konstaterer, at hverken formålet med (»sikre offentligheden tilstrækkelige transportydelser«) eller indholdet af kontrakter om offentlig service (»fastsatte regler om kontinuitet, regelmæssighed, kapacitet og kvalitet«, fastsættelse af takster, befordringsvilkår »for bestemte grupper af rejsende eller bestemte forbindelser«, »tilpasninger af ydelserne til de faktiske behov« osv.) adskiller sig fra de forhold, for hvilke staten eller lokale myndigheder kan pålægge pligter til offentlig tjeneste. Derimod kan det ikke udelukkes, at den pris, kontrakten fastsætter for sådanne ydelser, ikke svarer til markedsprisen og derfor kan betegnes som statsstøtte.

126.

På dette punkt skal Kommissionen for det første bemærke, at den lovgivende myndighed ved vedtagelsen af forordning (EØF) nr. 1191/69 havde til formål at fastsætte, under hvilke vilkår »støtteforanstaltninger […], som udgør godtgørelse for visse forpligtelser, der har sammenhæng med begrebet offentlig tjenesteydelse« som omhandlet i EF-traktatens artikel 73, er forenelige med det fælles marked. Anvendelsen af artikel 73, og dermed også anvendelsen af forordning (EØF) nr. 1191/69, forudsætter, at der foreligger statsstøtte som omhandlet i EF-traktatens artikel 87, stk. 1. Hvis kontraktens indhold kan være omfattet af artikel 73's begreb om »forpligtelser, der har sammenhæng med begrebet offentlig tjenesteydelse«, bør instrumentet form — altså det, at det er en kontrakt og ikke en ensidigt pålagt forpligtelse — ikke i sig selv hindre, at den støtte, der kan være indeholdt i prisen, er forenelig med det fælles marked. Det afgørende for, om en ydelse, hvad enten den er statspålagt eller aftalt mellem parterne i en kontrakt, kan betegnes som en pligtmæssig offentlig tjeneste, ligger i ydelsens indhold og ikke i den form, hvorunder den etableres (21). På dette grundlag konkluderer Kommissionen, at der intet juridisk er til hinder for, at statsstøtte, der indeholdt i prisen for ydelser som fastsat i en kontrakt om offentlig service, kan anses for at være forenelig med det fælles marked.

127.

Eftersom forordning (EØF) nr. 1191/69 ikke indeholder nogen præcise betingelser for foreneligheden, mener Kommissionen, at foreneligheden af den form for statsstøtte må bedømmes ud fra de generelle principper, der kan udledes af traktaten, domspraksis og af Kommissionens beslutningspraksis.

128.

Disse principper har Kommissionen sammenfattet i generel form i »Fællesskabsrammebestemmelser for statsstøtte i form af kompensation for offentlig tjeneste« (22). Om foreneligheden med det fælles marked af statsstøtte, der indeholdt i en pris, som en offentlig myndighed betaler en tjenesteyder for en offentlig service, fastsætter disse rammebestemmelser i punkt 14:

»Kompensationen kan ikke overstige, hvad der er nødvendigt til at dække omkostningerne ved opfyldelsen af forpligtelserne til offentlig tjeneste, under hensyn til indtægterne heraf samt en rimelig fortjeneste ved opfyldelsen af disse forpligtelser. I kompensationen indregnes alle fordele ydet af staten eller med statsmidler af en hvilken som helst art. Den rimelige fortjeneste kan omfatte alle eller nogle af de produktivitetsgevinster, de pågældende virksomheder har opnået i en aftalt begrænset periode, uden at det forringer kvalitetsniveauet i de tjenesteydelser, virksomheden af staten har fået overdraget at udføre.«.

129.

I det foreliggende tilfælde stiller Kommissionen sig tvivlende overfor, om kompensationsbeløbet, dvs. den pris, som den danske stat betaler, er begrænset til det, der er nødvendigt for at dække omkostningerne ved at opfylde forpligtelserne til offentlig tjeneste, således som begrundet ovenfor i bedømmelsen af, om Altmark-dommens tredje kriterium er opfyldt.

130.

De danske myndigheder har gjort gældende, at den danske stats opkrævning af udbytte af Danske Statsbaners resultat samt reduktionen af de årlige kontraktlige udbetalinger har gjort det muligt at ophæve enhver risiko for overkompensation.

131.

Kommissionen stiller sig dog tvivlende overfor, om dette skulle være tilfældet, jf. redegørelsen i punkt 87 til 90.

5.2.1.3.   Forenelighed med det fælles marked på grundlag af forordning (EØF) nr. 1107/70

132.

I henhold til forordning (EØF) nr. 1107/70, artikel 3, stk. 1, kan der ydes statsstøtte til samordning af transportvæsenet:

»a)

når den støtte, der ydes til jernbanevirksomheder, som ikke falder ind under forordning (EØF) nr. 1192/69, er bestemt til udligning af ekstra byrder, som disse virksomheder i sammenligning med andre transportvirksomheder må bære i forbindelse med en i samme forordning omhandlet normaliseringspost

b)

indtil en fælles bestemmelse om påligning af infrastrukturomkostningerne træder i kraft, når støtten ydes til virksomheder, der i modsætning til andre virksomheder har udgifter til de af dem benyttede infrastrukturer; derved skal størrelsen af støtten bedømmes under hensyntagen til de infrastrukturomkostninger, som de konkurrerende transportformer ikke har

c)

såfremt følgende skal opnås med støtteforanstaltningerne:

en lettelse i bestræbelserne på at søge transportformer og -teknik, som er mere økonomiske for samfundet

en lettelse i udviklingen af transportformer og -teknik, som er mere økonomiske for samfundet

idet disse støtteforanstaltninger skal begrænses til forsøgsstadiet og ikke tage sigte på disse transportformers og denne transporttekniks udnyttelse i kommerciel drift

d)

indtil fællesskabsbestemmelser om adgangen til transportmarkedet træder i kraft, når støtten undtagelsesvis og midlertidigt ydes med det formål som et led i en saneringsplan at fjerne en overkapacitet, som medfører alvorlige strukturelle vanskeligheder, og på denne måde bidrage til, at transportmarkedets behov bedre opfyldes.«.

133.

For det første ser Danske Statsbaner ud til at være omfattet af forordning (EØF) nr. 1192/69, hvorfor det ovenfor citerede litra a) næppe finder anvendelse. Dertil kommer, at den kompensation, som den danske stat udbetaler til DSB, som udgangspunkt ikke sigter mod at dække meromkostningerne ved at benyttelse jernbaneinfrastruktur set i forhold til andre transportformer. Litra b) ser således heller ikke ud til at finde anvendelse. Kommissionen noterer sig herefter, at kontrakten om offentlig service ingen bestemmelser indeholder om forskningsmæssige forsøg, hvorfor heller ikke litra c) kan finde anvendelse. Endelig har Danmark ikke anført, at DSB skulle befinde sig i alvorlige strukturelle vanskeligheder, og at det var hensigten at yde støtte som led i en saneringsplan. DSB's resultater viser tværtimod, at selskabet står stærkt både økonomisk og finansielt. Litra d) synes altså heller ikke at finde anvendelse.

134.

Ifølge forordning (EØF) nr. 1107/70, artikel 3, stk. 2, kan støtten, hvor der er tale om »godtgørelse for forpligtelser, der har sammenhæng med begrebet offentlig tjenesteydelse« erklæres forenelig med det fælles marked, »indtil fællesskabsbestemmelser om dem træder i kraft, når betalingerne foretages til virksomheder inden for jernbane-, landevejs- og vandvejstrafikken til udligning af de forpligtelser til offentlig tjenesteydelse, der pålægges disse virksomheder af staten eller af offentligretlige enheder, og som angår:

enten tarifpligter, som ikke indeholdes i artikel 2, stk. 5, i forordning (EØF) nr. 1191/69

eller transportvirksomheder eller former for transportmæssig virksomhed, som er udelukket fra denne forordnings anvendelsesområde.«.

135.

Da betalinger i medfør af en kontrakt om offentlig service er omfattet af artikel 14 i forordning (EØF) nr. 1191/69, kan de her omhandlede betalinger ikke erklæres for forenelige med det fælles marked på grundlag af denne bestemmelse.

5.2.2.   Støttens forenelighed med det fælles marked på grundlag af artikel 86, stk. 2

136.

I Altmark-dommen konstaterede domstolen, at »traktatens artikel 77 [nu artikel 73] indfører på transportområdet en fravigelse fra de generelle statsstøtteregler, idet denne bestemmelse fastsætter, at støtteforanstaltninger, som modsvarer behovet for en samordning af transportvæsenet, eller som udgør godtgørelse for visse forpligtelser, der har sammenhæng med begrebet offentlig tjenesteydelse, er forenelige med traktaten« (23). Artikel 73 er således en speciel regel i forhold til artikel 86, stk. 2, hvorfor lex specialis-princippet, om at den specielle regel skal foretrækkes frem for den generelle regel, medfører, at artikel 86, stk. 2, ikke kan anvendes på landtransportsektoren (24).

6.   ANDRE FORHOLD, SOM KLAGERNE HAR FREMDRAGET

137.

Klagerne har også peget på andre foranstaltninger, som kunne indeholde elementer af statsstøtte.

6.1.   Lønsumsafgift

138.

Private danske virksomheder, der opererer i momsfritagne sektorer som kollektiv transport, skal betale en særlig lønskat: lønsumsafgiften. Men den skat skal offentlige virksomheder som DSB ikke betale.

139.

Ifølge den anden klager kan fritagelsen af de offentlige virksomheder for denne skat være en konkurrencefordel for dem.

140.

Klageren anførte i sin klage, at han var orienteret om, at Kommissionen var i færd med at undersøge lønsumsafgiften i en anden sammenhæng (25). Klageren henviste på dette punkt til et parlamentarikerspørgsmål og til Neelie Kroes' svar på Kommissionens vegne.

141.

De danske myndigheder har underrettet Kommissionen om, at ændringer af denne afgift var på vej, og at disse ændringer kunne medføre afskaffelse af fritagelsen for lønsumsafgift.

142.

På denne baggrund tages der ikke i denne beslutning stilling til lønsumsafgiftsordningen.

6.2.   Renter og garantier

143.

Den anden klager mener, at DSB's status som statsejet selskab betyder, at DSB får lån på gunstigere vilkår, f.eks. til lavere renter, end private virksomheder.

144.

Denne klager hævder dog ikke, at DSB er omfattet af en udtrykkelig eller stiltiende garanti fra den danske stat. Kommissionen har heller ikke fundet tegn på, at en sådan garanti eksisterer. Derfor har dette spørgsmål, som det også fremgår af retspraksis, ingen betydning i forbindelse med reglerne om statsstøtte (26).

7.   SAMMENFATNING AF KOMMISSIONENS BETÆNKELIGHEDER

145.

Kommissionen stiller sig af de ovenfor anførte grunde tvivlende til, om den kontrakt om offentlig service, der er indgået mellem den danske stat og DSB opfylder Altmark-dommens kriterier 2, 3 og 4. Hvis kontrakten ikke opfylder mindst et af de fire kumulative kriterier, der opstilles i denne dom, og således er ulovlig statsstøtte, stiller Kommissionen sig tvivlende til muligheden af at erklære denne støtte forenelig med det fælles marked på grundlag af artikel 14 i forordning (EØF) nr. 1191/69 og/eller artikel 3, stk. 1, i forordning (EØF) nr. 1107/70.

8.   BESLUTNING

146.

På denne baggrund opfordrer Kommissionen under henvisning til proceduren i EF-traktatens artikel 88, stk. 2, Danmark til senest en måned efter at have modtaget dette brev at fremsætte sine bemærkninger og forelægge alle oplysninger af betydning for vurderingen af støtten/foranstaltningen. De danske myndigheder opfordres endvidere til straks at sende den potentielle støttemodtager en kopi af dette brev.

147.

Kommissionen meddeler Danmark, at den til orientering for andre interesserede agter at offentliggøre denne skrivelse og et resumé af den i Den Europæiske Unions Tidende. Den vil også offentliggøre en meddelelse i EØS-tillægget til EU-tidende til orientering for interesserede i de EFTA-lande, der har undertegnet EØS-aftalen, og sende EFTA-tilsynsmyndigheden en kopi af skrivelsen. Alle ovennævnte berørte parter opfordres til at fremsætte deres bemærkninger senest en måned efter offentliggørelsesdatoen for denne meddelelse.”.


(1)  Dz.U. C 297 z 29.11.2005, s. 4.

(2)  Lov nr. 485 af 1. juli 1998, hvorved den selvstændige offentlige virksomhed DSB SV og DSB Gods blev etableret pr. 1. januar 1999 (DSB-loven).

(3)  DSB's godsbanevirksomhed blev solgt til Deutsche Bahn i 2001.

(4)  Jernbaneinfrastrukturen vedligeholdes og drives nu af Banedanmark, som er en særskilt myndighed.

(5)  De danske myndigheder gjorde det klart, at produktøkonomiregnskaberne er udfærdiget på grundlag af indtægts- og omkostningsallokeringer og er ikke et regnskabssystem. Det har ikke været muligt at udlede særskilte balancer for hvert enkelt forretningsområde.

(6)  Der er en buslinje mellem København og Ystad. Fra Ystad går der færge til Bornholm (dansk ø tæt på Sverige).

(7)  Lov om jernbanevirksomhed m.v. nr. 289 af 18. maj 1998 med senere ændringer. Den seneste lovbekendtgørelse er lov nr. 1171 af 2. december 2007.

(8)  Kontrakten består efter en indledning af 22 punkter og 5 bilag.

(9)  Kontrakten består af en indledning, 10 punkter og 9 bilag.

(10)  Jf. ovennævnte undtagelser.

(11)  De forventede tal på tidspunktet for kontraktens indgåelse.

(12)  Domstolens dom af 24. juli 2003, sag C-280/00, Altmark Trans GmbH og Regierungspräsidium Magdeburg mod Nahverkehrsgesellschaft Altmark GmbH (»Altmark«), Saml. 2003 I, s. 7747.

(13)  Førsteinstansrettens dom af 12. februar 2008 i sag T-289/03, BUPA mod Kommissionen, Sml. 2008, præmis 165.

(14)  Se også Førsteinstansrettens dom af 26. juni 2008 i sag T-442/03, SIC mod Kommissionen, endnu ikke offentliggjort, præmis 195-196 og den præcedens, der henvises til dér.

(15)  Se også Førsteinstansrettens dom af 15. juni 2005, Olsen mod Kommissionen, T-17/02, Sml. II, s. 2031, præmis 216.

(16)  Omfattet af tavshedspligten.

(17)  Bornholmerfærgens anløbshavn.

(18)  Domstolens dom af 24. juli 2003, sag C-280/00, Altmark Trans, præmis 101, 106 og 107.

(19)  Forordning (EØF) nr. 1191/69 om medlemsstaternes fremgangsmåde med hensyn til de med begrebet offentlig tjeneste forbundne forpligtelser inden for sektoren for transporter med jernbane, ad landeveje og sejlbare vandveje (EFT L 169 af 29.6.1991, s. 1).

(20)  Førsteinstansrettens dom af 16. marts 2004 i sag T-157/01, Danske Busvognmænd, præmis 77-79.

(21)  Jf. i denne forbindelse domstolens dom af 24. juli 2003 i sag C-280/00, Altmark Trans, som handlede om en tysk kontrakt om offentlig service; hvilket ikke forhindrede domstolen i at analysere, om der var tale om statsstøtte eller ikke, ud fra instrumentet indhold og ikke dets form. Se også betragtning 4 i Kommissionens beslutning af 28. november 2005 om anvendelse af bestemmelserne i EF-traktatens artikel 86, stk. 2, på statsstøtte i form af kompensation for offentlig tjeneste ydet til visse virksomheder, der har fået overdraget at udføre tjenesteydelser af almindelig økonomisk interesse (EUT L 312 af 29.11.2005, s. 67), hvor der også ses bort fra instrumentets form.

(22)  Fællesskabsrammebestemmelser for statsstøtte i form af kompensation for offentlig tjeneste (EUT C 297 af 29.11.2005, s. 4).

(23)  Altmark-dommen, præmis 34.

(24)  Betragtning 17 i Kommissionens beslutning af 28. november 2005 om anvendelse af bestemmelserne i EF-traktatens artikel 86, stk. 2, på statsstøtte i form af kompensation for offentlig tjeneste ydet til visse virksomheder, der har fået overdraget at udføre tjenesteydelser af almindelig økonomisk interesse (EUT L 312 af 29.11.2005, s. 67-73).

(25)  Kommissionen har modtaget en klage og registreret den under nr. CP78/06.

(26)  I en lignende situation nåede Førsteinstansretten frem til en lignende konklusion i dommen af 26. juni 2008 i sag T-442/03, præmis 121 til 127.


4.12.2008   

PL

Dziennik Urzędowy Unii Europejskiej

C 309/27


Komunikat rządu Zjednoczonego Królestwa dotyczący dyrektywy Parlamentu Europejskiego i Rady nr 94/22/WE w sprawie warunków udzielania i korzystania z zezwoleń na poszukiwanie, badanie i produkcję węglowodorów

(Tekst mający znaczenie dla EOG)

(2008/C 309/08)

Ogłoszenie Zjednoczonego Królestwa oferty specjalnej w odniesieniu do obszarów przybrzeżnych znajdujących się powyżej linii niskiej wody w granicach obszaru oznaczonego w danych urzędu kartograficznego współrzędnymi SU60

Departament ds. Biznesu, Przedsiębiorstw i Reformy Regulacyjnej (BERR)

Ustawa „The Petroleum Act 1998”

Uzyskanie zezwolenia na obszarach przybrzeżnych

1.

Sekretarz stanu ds. przedsiębiorstw i reformy regulacyjnej (Business, Enterprise and Regulatory Reform — BERR) zaprasza zainteresowane strony do składania wniosków o zezwolenia na na poszukiwanie i produkcję ropy naftowej w odniesieniu do obszarów przybrzeżnych znajdujących się powyżej linii niskiej wody w granicach obszaru oznaczonego w danych urzędu kartograficznego współrzędnymi SU60.

2.

Mapa obszaru złożona jest w BERR, 1 Victoria Street, London, SW1H 0ET, Zjednoczone Królestwo. Mapa dostępna jest do wglądu po wcześniejszym uzgodnieniu terminu (tel.: (44-207) 215 50 32, faks: (44-207) 215 50 70) w godzinach od 9:15 do 16:45 od poniedziałku do piątku w okresie obowiązywania niniejszego ogłoszenia. Mapa jest dostępna również na stronie internetowej BERR poświęconej ropie i gazowi (patrz poniżej).

3.

Dokładne informacje na temat zaproszenia, w tym mapa terenu, której zaproszenie to dotyczy, wytyczne dotyczące zezwoleń oraz warunków, jakie zezwolenia te będą zawierać, jak również wskazówki dotyczące składania wniosków dostępne są na stronie internetowej Energy Development Unit (EDU):

http://www.og.berr.gov.uk

4.

Wnioski zostaną poddane ocenie zgodnie z następującymi aktami prawnymi: Petroleum (Production)(Landward Areas) Regulations 1995 (S.I. 1995 No. 1436) oraz Hydrocarbons Licensing Directive Regulations 1995 (S.I. 1995 No. 1434), jak również w kontekście stałej potrzeby prowadzenia w sposób sprawny, gruntowny i bezpieczny poszukiwań, które mają na celu określenie zasobów ropy naftowej i gazu ziemnego na terenie Wielkiej Brytanii.

5.

Wnioski zostaną poddane ocenie w oparciu o następujące kryteria:

a)

zdolność finansową wnioskodawcy i jego możliwości finansowe w zakresie przeprowadzenia działań, które będą objęte zezwoleniem w okresie początkowym, łącznie z programem prac przedłożonym w celu oceny pełnego potencjału obszaru w ramach terenu objętego wnioskiem;

b)

techniczne zdolności wnioskodawcy do prowadzenia działalności, które będą objęte zezwoleniem w początkowym okresie, w tym poszukiwanie węglowodorów na obszarze objętym wnioskiem. Możliwości techniczne zostaną poddane ocenie częściowo na podstawie jakości analizy związanej z obszarem, w odniesieniu do którego złożono wniosek;

c)

sposób, w jaki wnioskodawca proponuje prowadzić działalność, która będzie dozwolona na podstawie zezwolenia, w tym jakość programu prac przekazanego w celu dokonania oceny pełnego potencjału obszaru objętego wnioskiem;

d)

w przypadku, gdy wnioskodawca posiada lub posiadał zezwolenie udzielone lub traktowane jako udzielone na mocy „Petroleum Act 1998”, wszelkie oznaki braku efektywności lub odpowiedzialności wnioskodawcy podczas prowadzenia działalności na mocy tego zezwolenia.

6.

Sekretarz stanu udzieli zezwolenia jedynie w przypadku, gdy jednocześnie zatwierdzi wybór operatora dokonany przez wnioskodawcę. Przed zatwierdzeniem operatora sekretarz stanu musi upewnić się, że wyznaczony podmiot jest w stanie planować działania wiertnicze i zarządzać nimi z punktu widzenia liczby, doświadczenia i szkolenia personelu, zaproponowanych procedur i metodologii, struktury zarządzania, stosunków z wykonawcami i ogólnej strategii przedsiębiorstwa. Przy wyborze operatora sekretarz stanu uwzględni nowe informacje przedstawione we wniosku oraz przebieg działalności operatora w Zjednoczonym Królestwie i za granicą.

7.

Szczegółowe wytyczne na temat niniejszego zaproszenia można znaleźć na stronie internetowej Energy Development Unit (EDU):

http://www.og.berr.gov.uk/

Zezwolenia

8.

Wnioskodawcy powinni wziąć pod uwagę, iż w szczególnych okolicznościach sekretarz stanu może udzielić jakiegokolwiek zezwolenia na zmienionych warunkach.

9.

Udzielenie zezwolenia przez sekretarza stanu na podstawie niniejszego zaproszenia do składania wniosków nastąpi w ciągu dwunastu miesięcy od daty niniejszego komunikatu.

10.

Sekretarz stanu nie ponosi odpowiedzialności za koszty poniesione przez wnioskodawcę w związku z przygotowaniem lub złożeniem wniosku.

Strategiczna ocena oddziaływania na środowisko

11.

BERR dokonało „Strategicznej oceny oddziaływania na środowisko” w odniesieniu, między innymi, do obszaru będącego przedmiotem zaproszenia, zgodnie z dyrektywą 2001/42/WE w sprawie oceny wpływu niektórych planów i programów na środowisko. Wyniki tej oceny są dostępne na stronie internetowej Energy Development Unit (EDU):

http://www.og.berr.gov.uk/


4.12.2008   

PL

Dziennik Urzędowy Unii Europejskiej

C 309/29


Komunikat Ministra Gospodarki Królestwa Niderlandów wydany na podstawie art. 3 ust. 2 dyrektywy 94/22/WE Parlamentu Europejskiego i Rady w sprawie warunków udzielania i korzystania z zezwoleń na poszukiwanie, badanie i produkcję węglowodorów

(2008/C 309/09)

Minister Gospodarki niniejszym informuje, że złożono wniosek o zezwolenie na poszukiwanie węglowodorów.

Obszar, którego dotyczy wniosek, znajduje się w prowincji Noord-Holland (Holandia Północna) i został wyznaczony w następujący sposób:

a)

linia prosta od punktu B przez punkt A do punktu przecięcia tej linii z linią określoną w załączniku do Ustawy o górnictwie;

b)

następnie linia prosta pomiędzy parą punktów B–C;

c)

następnie linia wzdłuż podnóża wału nadmorskiego, przez falochrony kolejno w Veerhaven (terminalu promowym) i w Nieuwe Haven w Den Helder, wzdłuż podnóża grobli oddzielających Morze Watowe od lądu stałego prowincji Noord-Holland, do punktu D;

d)

następnie linie proste między parami punktów D–E, E–F, F–G, G–H, H–I, I–J, J–K i K–L. Granica wyznaczona przez te odcinki zbiega się z granicą obszaru Slootdorp objętego zezwoleniem na wydobycie;

e)

następnie linie proste między parami punktów L–M i M–N;

f)

następnie linie proste między parami punktów N–O, O–P, P–Q, Q–R, R–S, S–T i linia prosta od punktu T przez punkt U do punktu przecięcia tej linii z linią określoną w załączniku do Ustawy o górnictwie. Granica wyznaczona przez te odcinki zbiega się z granicą obszaru Middelie objętego zezwoleniem na wydobycie;

g)

następnie od punktu przecięcia wymienionego w punkcie f) powyżej, linia określona w załączniku do Ustawy o górnictwie do punktu przecięcia wymienionego w punkcie a) powyżej.

Współrzędne wyżej wymienionych punktów to:

Punkt

X

Y

A

103770,18

559971,35

B

107000,00

560000,00

C

110875,00

553050,00

D

120349,91

544687,80

E

116000,00

544000,00

F

118790,00

538390,00

G

120800,00

535000,00

H

123450,00

532000,00

I

126950,00

527300,00

J

130100,00

525000,00

K

132150,00

522600,00

L

133722,20

518465,93

M

129900,00

516000,00

N

129900,00

512735,67

O

126275,00

515000,00

P

120000,00

518150,00

Q

118750,00

520000,00

R

117585,00

522850,00

S

115000,00

525260,00

T

110000,00

528400,00

U

101790,20

537430,78

Współrzędne podano zgodnie z narodowym systemem triangulacji (RD).

Wyznaczony obszar ma powierzchnię 576,4 km2.

Zgodnie z dyrektywą wymienioną w tytule oraz art. 15 Ustawy o górnictwie (Dziennik Ustaw (Staatsblad) 2002, nr 542) Minister Gospodarki niniejszym zaprasza zainteresowane strony do składania konkurencyjnych wniosków o zezwolenie na poszukiwanie węglowodorów na obszarze, jaki wyznaczają wymienione punkty i współrzędne.

Organem upoważnionym do wydawania zezwoleń jest Minister Gospodarki. Kryteria, warunki i wymagania, o których mowa w art. 5 ust. 1 i 2 i art. 6 ust. 2 wyżej wymienionej dyrektywy, określa Ustawa o górnictwie (Dziennik Ustaw (Staatsblad) 2002, nr 542).

Wnioski można składać przez 13 tygodni od daty opublikowania niniejszego zaproszenia w Dzienniku Urzędowym Unii Europejskiej. Wnioski należy przesyłać na adres:

De Minister van Economische Zaken

ter attentie van J.C. De Groot, directeur Energiemarkt

ALP/562

Bezuidenhoutseweg 30

Postbus 20101

2500 EC Den Haag

Nederland

Wnioski, które wpłyną po upływie powyższego terminu, nie będą rozpatrywane.

Decyzja w sprawie wniosków zostanie podjęta w ciągu dwunastu miesięcy od upływu wspomnianego terminu.

Dodatkowe informacje można uzyskać od E.J. Hoppel pod nr telefonu: (31-70) 379 77 62.


4.12.2008   

PL

Dziennik Urzędowy Unii Europejskiej

C 309/31


Komunikat rządu francuskiego wydany w związku z dyrektywą 94/22/WE Parlamentu Europejskiego i Rady w sprawie warunków udzielania i korzystania z zezwoleń na poszukiwanie, badanie i produkcję węglowodorów (1)

(Zawiadomienie dotyczące wniosków o wyłączne zezwolenia na poszukiwanie ropy naftowej i gazu ziemnego zwanych „zezwoleniem Cévennes”, „zezwoleniem Alès” i „zezwoleniem Navacelles”)

(Tekst mający znaczenie dla EOG)

(2008/C 309/10)

Wnioskiem z dnia 6 grudnia 2007 r., ze zmianami z dnia 13 czerwca 2008 r., spółka Cevennes petroleum development Ltd z siedzibą pod adresem Wembley Point, 1 Harrow Road, Wembley, Middlesex HA9 6DE, Zjednoczone Królestwo wystąpiła o wyłączne zezwolenie, obowiązujące przez okres pięciu lat, na poszukiwanie ropy naftowej i gazu ziemnego, odnoszące się do powierzchni ok. 4 323 km2 obejmującej część departamentów Ardèche, Gard i Hérault, zwane „zezwoleniem Cévennes”.

Wnioskiem z dnia 8 kwietnia 2008 r. spółka Schuepbach Energy LLC z siedzibą pod adresem 2651 North Harwood, Suite 570, Dallas, TX 75201 (Stany Zjednoczone) wystąpiła o wyłączne zezwolenie, obowiązujące przez okres trzech lat, na poszukiwanie ropy naftowej i gazu ziemnego na powierzchni ok. 9 810 km2 obejmującej część departamentów Ardèche, Aveyron, Drome, Gard, Herault, Lozère i Vaucluse, zwane „zezwoleniem Alès”. Obszar, którego dotyczy ten wniosek, częściowo pokrywa się z obszarem, o którym mowa we wniosku o zezwolenie Cévennes.

W dniu 15 maja 2008 r. spółki Egdon Resources (New Ventures) Ltd z siedzibą pod adresem Suite 2, 90-96 High Street, Odiham, Hamphshire, RG29 ILP, Zjednoczone Królestwo, Eagle Energy Limited z siedzibą pod adresem 21 Beresford Avenue, East Twickenham, TW 1 2PY, Zjednoczone Królestwo i Nautical Petroleum Plc z siedzibą pod adresem Parnell House, 25 Wilton Road, London SW 1 V 1YD, Zjednoczone Królestwo, wystąpiły z wnioskiem, ze zmianami z dnia 7 stycznia 2008 r., o wyłączne zezwolenie, obowiązujące przez okres pięciu lat, na poszukiwanie ropy naftowej i gazu ziemnego na powierzchni ok. 576 km2 obejmującej część departamentów Ardèche i Gard, zwane „zezwoleniem Navacelles”. Obszar, którego dotyczy ten wniosek, pokrywa się z obszarem powyższych wniosków.

Obszar, którego dotyczą wymienione wnioski o zezwolenie, wyznaczają południki i równoleżniki łączące kolejno punkty, których współrzędne geograficzne określono poniżej, przy czym południkiem początkowym jest południk biegnący przez Paryż.

Wierzchołki

Długość geograficzna (wschodnia)

Szerokość geograficzna (północna)

A

2,90

49,80

B

2,90

49,50

C

2,80

49,50

D

2,80

49,40

E

2,70

49,40

F

2,70

49,30

G

2,60

49,30

H

2,60

49,20

I

2,50

49,20

J

2,50

49,10

K

2,40

49,10

L

2,40

48,80

M

2,30

48,80

N

2,30

48,70

O

2,20

48,70

P

2,20

48,60

Q

2,10

48,60

R

2,10

48,50

S

1,60

48,50

T

1,60

48,30

U

1,40

48,30

V

1,40

48,40

W

1,20

48,40

X

1,20

48,60

Y

0,90

48,60

Z

0,90

48,70

AA

0,80

48,70

AB

0,80

48,80

AC

0,70

48,80

AD

0,70

49,00

AE

0,80

49,00

AF

0,80

49,40

AG

1,40

49,40

AH

1,40

49,10

AI

1,20

49,10

AJ

1,20

48,90

AK

1,70

48,90

AL

1,70

49,10

AM

1,80

49,10

AN

1,80

49,20

AO

1,90

49,20

AP

1,90

49,40

AQ

2,00

49,40

AR

2,00

49,50

AS

2,10

49,50

AT

2,10

49,60

AU

2,30

49,60

AV

2,30

49,70

AW

2,50

49,70

AX

2,50

49,80

Składanie wniosków i kryteria udzielenia koncesji

Podmioty składające wniosek początkowy oraz podmioty składające wnioski konkurencyjne muszą spełniać warunki określone w art. 4 i 5 dekretu nr 2006-648 z dnia 2 czerwca 2006 r. dotyczącego zezwoleń na wydobycie i składowanie podziemne (Dziennik Urzędowy Republiki Francuskiej z dnia 3 czerwca 2006 r.).

Zainteresowane przedsiębiorstwa mogą składać konkurencyjne wnioski w terminie dziewięćdziesięciu dni od daty opublikowania niniejszego zawiadomienia, zgodnie z zasadami streszczonymi w „Zawiadomieniu dotyczącym uzyskiwania zezwoleń na wydobywanie węglowodorów we Francji”, opublikowanym w Dzienniku Urzędowym Wspólnot Europejskich C 374 z 30.12.1994, s. 11, i ustanowionymi dekretem nr 2006-648 dotyczącym zezwoleń na wydobycie i składowanie podziemne. Konkurencyjne wnioski należy kierować do ministra odpowiedzialnego za górnictwo na podany poniżej adres.

Decyzje dotyczące wniosku początkowego i wniosków konkurencyjnych podlegają kryteriom udzielania zezwoleń na wydobycie określonym w art. 6 wspomnianego dekretu i zostaną podjęte najpóźniej do dnia 8 kwietnia 2010 r.

Warunki i wymagania dotyczące prowadzenia działalności i jej zaprzestania

Wnioskodawcy są proszeni o zapoznanie się z treścią art. 79 i 79.1 kodeksu górniczego oraz z dekretem nr 2006-649 z dnia 2 czerwca 2006 r. w sprawie prac wydobywczych, robót związanych ze składowaniem podziemnym oraz urzędu nadzoru kopalń i składowania podziemnego (Dziennik Urzędowy Republiki Francuskiej z dnia 3 czerwca 2006 r.).

Wszelkie dodatkowe informacje można uzyskać w Ministerstwie ds. Ekologii, Zrównoważonego Rozwoju i Gospodarki Przestrzennej — Ministère de l'écologie, du développement et de l'aménagement durables (Direction générale de l'énergie et climat, Direction de l'énergie, Sous-direction de la Sécurité d'Approvisionnement et des Nouveaux Produits Energétiques, Bureau exploration production des hydrocarbures), 41, boulevard Vincent Auriol, Paris Cedex 13 (tel.: (33) 153 94 14 81, faks: (33) 153 94 14 40).

Wymienione wyżej przepisy ustawowe i wykonawcze są dostępne na stronie internetowej:

Légifrance: http://www.legifrance.gouv.fr


(1)  Dz.U. L 164 z 30.6.1994, s. 3.


4.12.2008   

PL

Dziennik Urzędowy Unii Europejskiej

C 309/s3


NOTA DO CZYTELNIKA

Instytucje postanowiły zaprzestać umieszczania w swoich tekstach wzmianek o ostatnich zmianach cytowanych aktów.

O ile nie określono inaczej, akty, do których następują odesłania w opublikowanych tekstach, są aktami obecnie obowiązującymi.