ISSN 1725-521X

Europos Sąjungos

oficialusis leidinys

C 309

European flag  

Leidimas lietuvių kalba

Informacija ir prane_imai

51 tomas
2008m. gruodžio 4d.


Prane_imo Nr.

Turinys

Puslapis

 

I   Rezoliucijos, rekomendacijos ir nuomonės

 

NUOMONĖS

 

Komisija

2008/C 309/01

2008 m. lapkričio 27 d. Komisijos nuomonė, pateikta, taikant Europos Parlamento ir Tarybos Direktyvos 98/37/EB 7 straipsnį, dėl draudžiamosios priemonės, kurią Vengrijos valdžios institucijos nustatė REDLINE prekės ženklo kampiniams šlifuokliams MD-2007-137 ( 1 )

1

2008/C 309/02

2008 m. lapkričio 27 d. Komisijos nuomonė, pateikta, taikant Europos Parlamento ir Tarybos Direktyvos 98/37/EB 7 straipsnį, dėl draudžiamosios priemonės, kurią Vengrijos valdžios institucijos nustatė REDLINE prekės ženklo elektriniams smūginiams gręžtuvams MD-2007-140 ( 1 )

3

 

II   Komunikatai

 

EUROPOS SĄJUNGOS INSTITUCIJŲ IR ORGANŲ PRIIMTI KOMUNIKATAI

 

Komisija

2008/C 309/03

Leidimas teikti valstybės pagalbą remiantis EB sutarties 87 ir 88 straipsnių nuostatomis — Atvejai, kuriems Komisija neprieštarauja ( 1 )

5

2008/C 309/04

Neprieštaravimas praneštai koncentracijai (Byla COMP/M.5338 — Barclays/Investcorp/N & V Global Vending) ( 1 )

9

 

IV   Pranešimai

 

EUROPOS SĄJUNGOS INSTITUCIJŲ IR ORGANŲ PRANEŠIMAI

 

Komisija

2008/C 309/05

Euro kursas

10

 

V   Skelbimai

 

PROCEDŪROS, SUSIJUSIOS SU BENDROS PREKYBOS POLITIKOS ĮGYVENDINIMU

 

Komisija

2008/C 309/06

Pranešimas apie inicijavimą Pranešimas apie dalinės tarpinės antidempingo priemonių, taikomų tam tikriems importuojamiems Kinijos Liaudies Respublikos kilmės volframo elektrodams, peržiūros inicijavimą

11

 

PROCEDŪROS, SUSIJUSIOS SU KONKURENCIJOS POLITIKOS ĮGYVENDINIMU

 

Komisija

2008/C 309/07

Valstybės pagalba — Danija — Valstybės pagalba C 41/08 (NN 35/08) — Danske Statsbaner — Kvietimas teikti pastabas pagal EB Sutarties 88 straipsnio 2 dalį ( 1 )

14

2008/C 309/08

Jungtinės Karalystės vyriausybės pranešimas dėl Europos Parlamento ir Tarybos Direktyvos 94/22/EB dėl leidimų žvalgyti, tirti ir išgauti angliavandenilius išdavimo ir naudojimosi jais sąlygų ( 1 )

27

2008/C 309/09

Nyderlandų Karalystės ekonomikos ministerijos pranešimas pagal Europos Parlamento ir Tarybos Direktyvos 94/22/EB dėl leidimų žvalgyti, tirti ir išgauti angliavandenilius išdavimo ir naudojimosi jais sąlygų 3 straipsnio 2 dalį

29

2008/C 309/10

Prancūzijos vyriausybės pranešimas dėl Europos Parlamento ir Tarybos Direktyvos 94/22/EB dėl leidimų žvalgyti, tirti ir išgauti angliavandenilius išdavimo ir naudojimosi jais sąlygų (Pranešimas apie išskirtinių leidimų žvalgyti skystus arba dujinius angliavandenilius (vadinamų Permis de Cévennes ir Permis de Navacelles paraiškas)  ( 1 )

31

 

2008/C 309/11

Pastaba skaitytojui(žr. antrajį viršelio puslapį)

s3

 


 

(1)   Tekstas svarbus EEE

LT

 


I Rezoliucijos, rekomendacijos ir nuomonės

NUOMONĖS

Komisija

4.12.2008   

LT

Europos Sąjungos oficialusis leidinys

C 309/1


KOMISIJOS NUOMONĖ

2008 m. lapkričio 27 d.

pateikta, taikant Europos Parlamento ir Tarybos Direktyvos 98/37/EB 7 straipsnį, dėl draudžiamosios priemonės, kurią Vengrijos valdžios institucijos nustatė REDLINE prekės ženklo kampiniams šlifuokliams MD-2007-137

(Tekstas svarbus EEE)

(2008/C 309/01)

1.   Vengrijos valdžios institucijų pranešimas

Direktyvos 98/37/EB dėl valstybių narių įstatymų, susijusių su mašinomis, suderinimo 2 straipsnio 1 dalyje nustatyta, kad valstybės narės turi imtis visų tinkamų priemonių, kad užtikrintų, jog mašinos, kurioms taikoma ši direktyva, būtų tiekiamos rinkai ir atiduodamos naudoti tik tada, kai nekelia pavojaus žmonių saugai ir sveikatai, ir, atitinkamais atvejais, naminiams gyvūnams ir turtui, yra tinkamai sumontuotos ir prižiūrimos bei naudojamos pagal paskirtį.

Direktyvos 7 straipsnio 1 dalyje nustatyta, kad kai valstybė narė įsitikina, jog CE ženklą turinčios mašinos naudojamos pagal paskirtį gali sukelti pavojų žmonių saugai, o atitinkamais atvejais — naminiams gyvūnams ar turtui, ji imasi visų reikiamų priemonių, kad tokios mašinos būtų pašalintos iš rinkos, kad būtų uždrausta pateikti jas rinkai, atiduoti naudoti arba kad būtų ribojamas jų laisvas judėjimas. Valstybė narė nedelsdama praneša Komisijai apie visas tokias priemones, nurodydama tokio sprendimo priežastis.

2007 m. liepos 23 d. Vengrijos valdžios institucijos pranešė Europos Komisijai apie draudžiamąją priemonę dėl REDLINE prekės ženklo RL/AG0912-900 tipo rankinių nešiojamųjų elektrinių kampinių šlifuoklių pateikimo rinkai. Šių mašinų gamintojas — Zhejiang Jinhua Max-power Tools Co., Ltd (adresas: Western Binhong Road, Jinhua Industrial Area, Zhejiang, Kinija), platintojas — Baumann Hungary Ktf. (adresas: H-1162 Budapest, János utca 118).

Europos Komisijai perduotoje byloje pateikti šie dokumentai:

2004 m. rugpjūčio 12 d. sertifikatas Nr. JSH0408078 ir 2005 m. liepos 1 d. sertifikatas Nr. 431934, patvirtinantys atitiktį S1M-MP2-125 tipo kampiniams šlifuokliams pagal mašinų ir žemų įtampų (LVD) direktyvas, kuriuos Zhejiang Jinhua Max-power Tools Co., Ltd įmonei išdavė Intertek ETL SEMKO (adresas: Building No 86, 1198 Qinzhou Road, Shanghai 200233, Kinija),

2005 m. lapkričio 22 d. sertifikatas Nr. 02SHS1067-04, kurį to paties S1M-MP2-125 tipo kampiniams šlifuokliams išdavė Intertek Deutschland GmbH (adresas: Nikolaus-Otto Strasse 13, D-70771 Leinfelden-Echterdingen), teikianti „GS“ ženklą,

2006 m. liepos 12 d.Zhejiang Jinhua Max-power Tools Co., Ltd deklaracija, kurioje tvirtinama, kad S1M-MP2-125 tipo kampiniai šlifuokliai, kuriems išduotas sertifikatas 02SHS1067-04, yra lygiaverčiai RL/AG0912-900 tipo kampiniams šlifuokliams,

2006 m. gruodžio 11 d.Baumann Hungary Kft. EB atitikties deklaracija, kurioje taip pat tvirtinama, kad S1M-MP2-125 tipo kampiniai šlifuokliai yra lygiaverčiai RL/AG0912-900 tipo kampiniams šlifuokliams, kuriems Vengrija nustatė priemonę.

Pagal direktyvos 7 straipsnio 2 dalį Komisija, pasikonsultavusi su suinteresuotosiomis šalimis, privalo pateikti savo nuomonę, ar tokia priemonė taikoma pagrįstai. Jeigu nustatoma, kad priemonė taikoma pagrįstai, Komisija apie tai praneša valstybėms narėms, kad jos atitinkamoms mašinoms galėtų taikyti visas reikiamas priemones pagal 2 straipsnio 1 dalyje nustatytus reikalavimus.

2.   Vengrijos valdžios institucijų nurodytos priežastys

Vengrijos valdžios institucijos taikomą priemonę pagrindė tuo, kad kampiniai šlifuokliai neatitinka toliau išvardytų Direktyvos 98/37/EB I priede nustatytų esminių sveikatos ir saugos reikalavimų (susijusių su Europos darniaisiais standartais EN 50144-1:1998 „Rankinių elektrinių variklinių įrankių sauga. 1 dalis. Bendrieji reikalavimai“ ir EN 50144-2-3:2002 „Rankinių elektrinių variklinių įrankių sauga. 2-3 dalis. Specialieji reikalavimai, keliami galąstuvams, diskiniams šlifuokliams ir poliruokliams“, nurodytais gamintojo EB atitikties deklaracijoje):

1.2.4.   Stabdymo įtaisas

Veikimo metu jungiklis, prieš jį užfiksuojant, užstrigo, dėl to spustelėjus neįsijungė fiksuojantis mechanizmas.

1.5.1.   Elektros energijos tiekimas

Atliekant mechaninio stiprio bandymą, plastikinė įvorė atsiskyrė nuo kampinio šlifuoklio, dėl to tapo prieinamos įtampiosios dalys.

1.5.6.   Gaisras

Per terminius bandymus mašinos užsidegė, pasirodė dūmai, liepsna, po to nustojo veikti.

1.7.3.   Ženklinimas

Ant mašinų nenurodytas gamintojo pavadinimas, adresas ir pagaminimo metai. Taip pat nebuvo įspėjamųjų ar atitinkamų ženklų.

1.7.4.   Instrukcijos

Instrukcijose nepateikti kai kurie reikalaujami saugaus mašinų veikimo nurodymai, pvz., elektros saugos taisyklės, parametrai, susiję su triukšmo skleidimu bei vibracija ir kt.

Anglų kalba pateiktos naudojimo instrukcijos skyrėsi nuo vengrų kalbos versijos.

3.   Komisijos nuomonė

2007 m. lapkričio 15 d. Komisija raštu kreipėsi į Baumann Hungary Ktf. ir paragino pateikti pastabas dėl Vengrijos valdžios institucijų nustatytos priemonės.

2007 m. lapkričio 15 d. Komisija taip pat kreipėsi į Intertek ETL SEMKO (Šanchajus) ir Intertek Deutschland GmbH, išdavusias atitikties sertifikatus S1M-MP2-125 tipo kampiniams šlifuokliams, kurie, kaip tvirtinama, yra lygiaverčiai RL/AG0912-900 tipo kampiniams šlifuokliams, kuriems Vengrija taiko priemones.

Atsakymo iki šiol negauta.

Atsižvelgdama į turimus dokumentus, Komisija mano, kad Vengrijos valdžios institucijos įrodė, jog mašinos, kurioms taikoma ribojamoji priemonė, neatitinka esminių pirmiau išvardytų sveikatos ir saugos reikalavimų. Dėl neatitikimo reikalavimams kyla didelis pavojus asmenims, naudojantiems minėtas mašinas.

Todėl, atlikusi reikiamas procedūras, Komisija priėjo prie išvados, kad Vengrijos valdžios institucijų nustatyta priemonė yra pagrįsta.

Priimta Briuselyje, 2008 m. lapkričio 27 d.

Komisijos vardu

Günter VERHEUGEN

Pirmininko pavaduotojas


4.12.2008   

LT

Europos Sąjungos oficialusis leidinys

C 309/3


KOMISIJOS NUOMONĖ

2008 m. lapkričio 27 d.

pateikta, taikant Europos Parlamento ir Tarybos Direktyvos 98/37/EB 7 straipsnį, dėl draudžiamosios priemonės, kurią Vengrijos valdžios institucijos nustatė REDLINE prekės ženklo elektriniams smūginiams gręžtuvams MD-2007-140

(Tekstas svarbus EEE)

(2008/C 309/02)

1.   Vengrijos valdžios institucijų pranešimas

Direktyvos 98/37/EB dėl valstybių narių įstatymų, susijusių su mašinomis, suderinimo 2 straipsnio 1 dalyje nustatyta, kad valstybės narės turi imtis visų tinkamų priemonių, kad užtikrintų, jog mašinos, kurioms taikoma ši direktyva, būtų tiekiamos rinkai ir atiduodamos naudoti tik tada, kai nekelia pavojaus žmonių saugai ir sveikatai, ir, atitinkamais atvejais, naminiams gyvūnams ir turtui, yra tinkamai sumontuotos ir prižiūrimos bei naudojamos pagal paskirtį.

Direktyvos 7 straipsnio 1 dalyje nustatyta, kad kai valstybė narė įsitikina, jog CE ženklą turinčios mašinos naudojamos pagal paskirtį gali kelti pavojų žmonių saugai, o atitinkamais atvejais — naminiams gyvūnams ar turtui, ji imasi visų reikiamų priemonių, kad tokios mašinos būtų pašalintos iš rinkos, kad būtų uždrausta pateikti jas rinkai, atiduoti naudoti arba kad būtų ribojamas jų laisvas judėjimas. Valstybė narė nedelsdama praneša Komisijai apie visas tokias priemones, nurodydama tokio sprendimo priežastis.

2007 m. liepos 23 d. Vengrijos valdžios institucijos pranešė Europos Komisijai apie draudžiamąją priemonę dėl REDLINE prekės ženklo RL/ID0955-910 tipo rankinių nešiojamųjų elektrinių smūginių gręžtuvų pateikimo rinkai. Šių mašinų gamintojas — Yongkang Zhengda Industrial Co., Ltd (adresas: Gushan Town, Yongkang, Zhejiang, 321307, Kinija), platintojas — Baumann Hungary Ktf. (adresas: H-1162 Budapest, János utca 118).

Europos Komisijai perduotoje byloje pateikti šie dokumentai:

2004 m. gruodžio 15 d. sertifikatas Nr. 04SHW2481-01, kurį Z1JE-KZ2-16B tipo smūginiams gręžtuvams išdavė Intertek Deutschland GmbH, teikianti „GS“ ženklą smūginiams gręžtuvams,

2004 m. gruodžio 1 d. sertifikatas Nr. JSH0411181 ir 2004 m. gruodžio 15 d. sertifikatas Nr. 432960, kurį to paties Z1JE-KZ2-16B tipo smūginiams gręžtuvams išdavė Intertek ETL SEMK (Šanchajus),

2006 m. birželio 18 d.Yongkang Zhengda Industrial Co. deklaracija, kurioje tvirtinama, kad Z1JE-KZ2-16B tipo smūginiai gręžtuvai yra lygiaverčiai gaminiui RL/ID0955-910, kuriam Vengrija nustatė priemonę,

2006 m. rugpjūčio 11 d.Baumann Hungary Kft. parengta EB atitikties deklaracija dėl sertifikato Nr. JSH0411181.

Pagal direktyvos 7 straipsnio 2 dalį Komisija, pasikonsultavusi su suinteresuotosiomis šalimis, privalo pateikti savo nuomonę, ar tokia priemonė taikoma pagrįstai. Jeigu nustatoma, kad priemonė taikoma pagrįstai, Komisija apie tai praneša valstybėms narėms, kad jos atitinkamoms mašinoms galėtų taikyti visas reikiamas priemones pagal 2 straipsnio 1 dalyje nustatytus reikalavimus.

2.   Vengrijos valdžios institucijų nurodytos priežastys

Vengrijos valdžios institucijos taikomą priemonę pagrindė tuo, kad smūginiai gręžtuvai neatitinka toliau išvardytų Direktyvos 98/37/EB I priede nustatytų esminių sveikatos ir saugos reikalavimų (susijusių su Europos darniaisiais standartais EN 60745-1:2003 „Rankiniai varikliniai elektriniai įrankiai. Sauga. 1 dalis. Bendrieji reikalavimai“ ir EN 60745-2-1:2003 „Rankiniai varikliniai elektriniai įrankiai. Sauga. 2-1 dalis. Ypatingieji reikalavimai, keliami gręžtuvams ir smūginiams gręžtuvams“):

1.5.1.   Elektros energijos tiekimas ir 1.5.6 — Gaisro pavojus

Produktas kelia gaisro pavojų dėl nepritvirtintų vidinių laidų, kurie gali sukelti trumpąjį jungimą.

1.5.6.   Gaisro pavojus

Per terminius bandymus mašinos užsidegė, pasirodė dūmai, po to nustojo veikti.

3.   Komisijos nuomonė

2007 m. lapkričio 15 d. Komisija raštu kreipėsi į Baumann Hungary Kft., pasirašiusią EB atitikties deklaraciją, ir paragino pateikti pastabas dėl Vengrijos valdžios institucijų nustatytos priemonės.

2007 m. lapkričio 15 d. Komisija taip pat kreipėsi į Intertek ETL SEMKO (Šanchajus) ir Intertek Deutschland GmbH, išdavusias atitikties sertifikatus Z1JE-KZ2-16B tipo smūginiams gręžtuvams, kurie, kaip tvirtinama, lygiaverčiai RL/ID0955-910 tipo smūginiams gręžtuvams, kuriems Vengrija nustatė priemonę.

Atsakymo iki šiol negauta.

Atsižvelgdama į turimus dokumentus, Komisija mano, kad Vengrijos valdžios institucijos įrodė, jog mašinos, kurioms taikoma ribojamoji priemonė, neatitinka esminių pirmiau išvardytų sveikatos ir saugos reikalavimų. Dėl neatitikimo reikalavimams kyla didelis pavojus asmenims, naudojantiems minėtas mašinas.

Todėl, atlikusi reikiamas procedūras, Komisija priėjo prie išvados, kad Vengrijos valdžios institucijų nustatyta priemonė yra pagrįsta.

Priimta Briuselyje, 2008 m. lapkričio 27 d.

Komisijos vardu

Günter VERHEUGEN

Pirmininko pavaduotojas


II Komunikatai

EUROPOS SĄJUNGOS INSTITUCIJŲ IR ORGANŲ PRIIMTI KOMUNIKATAI

Komisija

4.12.2008   

LT

Europos Sąjungos oficialusis leidinys

C 309/5


Leidimas teikti valstybės pagalbą remiantis EB sutarties 87 ir 88 straipsnių nuostatomis

Atvejai, kuriems Komisija neprieštarauja

(Tekstas svarbus EEE)

(2008/C 309/03)

Sprendimo priėmimo data

2008 6 4

Pagalbos Nr.

N 158/08

Valstybė narė

Lenkija

Regionas

Lubelskie

Pavadinimas (ir (arba) pagalbos gavėjo pavadinimas)

Pomoc w zakresie budowy portu lotniczego Lublin-Świdnik

Teisinis pagrindas

Ustawa budżetowa na rok 2007 z dnia 25 stycznia 2007 r.; załącznik II, część 83 budżetu państwa — Rezerwy celowe (Dz.U. z 2007 r. 15, poz. 90).

Kontrakt Wojewódzki dla Województwa Lubelskiego na lata 2007–2008.

Rozporządzenie Rady Ministrów z dnia 11 grudnia 2007 r. (Dz.U. 241, poz. 1760)

Priemonės rūšis

Investicinė pagalba

Tikslas

Sektoriaus plėtra

Pagalbos forma

Tiesioginė dotacija, kapitalo įdėjimas, žemės skyrimas

Biudžetas

296,65 mln. PLN (84,14 mln. EUR)

Intensyvumas

Apie 76 %

Laikotarpis

Pagalba bus teikiama iki 2011 12 30

Ekonomikos sektoriai

Oro susisiekimas

Pagalbą teikiančios institucijos pavadinimas ir adresas

Urząd Marszałkowski Województwa Lubelskiego

ul. Spokojna 4

PL-20-074 Lublin

Gmina Miasto Lublin

plac Władysława Łokietka 1

PL-20-950 Lublin

Gmina Miasto Świdnik

ul. Kardynała St. Wyszyńskiego 15

PL-20-047 Świdnik

Powiat Świdnicki

ul. Niepodległości 13

PL-21-040 Świdnik

Kita informacija

Sprendimo tekstą be konfidencialių duomenų oficialiąja(-iosiomis) kalba(-omis) galima rasti tinklalapyje:

http://ec.europa.eu/community_law/state_aids/

Sprendimo priėmimo data

2008 10 20

Pagalbos Nr.

N 458/08

Valstybė narė

Vokietija

Regionas

Pavadinimas (ir (arba) pagalbos gavėjo pavadinimas)

Götzke Natursteinwerk GmbH

Teisinis pagrindas

Haushaltsgesetz des Landes Mecklenburg-Vorpommern in der jeweils gültigen Fassung, insb. § 14 Abs. 1 Landeshaushaltsordnung und dazu erlassene Verwaltungsvorschriften, insb. § 39 LHO

Haushaltsgesetz 2008/2009 (Gesetz über die Feststellung des Haushaltsplans des Landes Mecklenburg-Vorpommern für die Haushaltsjahre 2008 und 2009 und die Festlegung der Verbundquoten des Kommunalen Finanzausgleichs in den Jahren 2008 und 2009)

Pagalbos priemonės rūšis

Individuali pagalba

Tikslas

Ekonominių sunkumų turinčių įmonių restruktūrizavimas

Pagalbos forma

Garantija

Biudžetas

Bendra suteiktos pagalbos suma: 0,16 mln. EUR

Pagalbos intensyvumas

Trukmė

Ekonomikos sektorius

Apdirbamoji pramonė

Pagalbą teikiančios institucijos pavadinimas ir adresas

Finanzministerium des Landes Mecklenburg-Vorpommern

Schloßstr. 9-11

D-19053 Schwerin

und

Ministerium für Wirtschaft, Arbeit und Tourismus des Landes Mecklenburg-Vorpommern

Johannes-Stelling-Str. 14

D-19053 Schwerin

Kita informacija

Sprendimo tekstą be konfidencialių duomenų oficialiąja(-iosiomis) kalba(-omis) galima rasti tinklalapyje:

http://ec.europa.eu/community_law/state_aids/

Sprendimo priėmimo data

2008 11 13

Pagalbos Nr.

N 567/08

Valstybė narė

Suomija

Regionas

Pavadinimas (ir (arba) pagalbos gavėjo pavadinimas)

Guarantee scheme for banks' funding in Finland

Teisinis pagrindas

Valtioneuvoston paatos talletuspankeille ja kiinnitysluottopankeille annetttavien valiaikasten valtiontakausten ehdoista; draft law

Pagalbos priemonės rūšis

Pagalbos schema

Tikslas

Pagalba po reikšmingų ekonominių sukrėtimų

Pagalbos forma

Garantija

Biudžetas

Bendra suteiktos pagalbos suma: 50 000 mln. EUR

Pagalbos intensyvumas

Trukmė

10.2008-4.2009

Ekonomikos sektorius

Finansinis tarpininkavimas

Pagalbą teikiančios institucijos pavadinimas ir adresas

Finnish Government

Snellmaninkatu 1 A

PO Box 23

FI-00023 Helsinki

Kita informacija

Sprendimo tekstą be konfidencialių duomenų oficialiąja(-iosiomis) kalba(-omis) galima rasti tinklalapyje:

http://ec.europa.eu/community_law/state_aids/

Sprendimo priėmimo data

2008 1 24

Pagalbos Nr.

N 696/06

Valstybė narė

Italija

Regionas

Molise

Pavadinimas

Žvejybos veiklos nutraukimas visam laikui ir žvejybos laivų modernizavimas

Teisinis pagrindas

Decreto Ministeriale de 13 ottobre 2006: Interventi a favore della flotta da pesca della Regione Molise

Priemonės rūšis

Pagalbos schema

Tikslas

Pagalba žuvininkystės sektoriui

Pagalbos forma

Tiesioginė pagalba

Biudžetas

1 186 000 EUR

Intensyvumas

Iki 40 %

Trukmė

Vieneri metai

Ekonomikos sektoriai

Žuvininkystė

Pagalbą teikiančios institucijos pavadinimas ir adresas

MI.P.A.A.F. – Dipartimento delle Filiere Agricole e dell'Agroalimentari

Direzione Generale della Pesca Marittima e dell'Acquacoltura

Viale dell'Arte n. 16

I-00144 Roma

Kita informacija

Sprendimo tekstą be konfidencialių duomenų oficialiąja(-iosiomis) kalba(-omis) galima rasti tinklalapyje:

http://ec.europa.eu/community_law/state_aids/


4.12.2008   

LT

Europos Sąjungos oficialusis leidinys

C 309/9


Neprieštaravimas praneštai koncentracijai

(Byla COMP/M.5338 — Barclays/Investcorp/N & V Global Vending)

(Tekstas svarbus EEE)

(2008/C 309/04)

2008 m. spalio 31 d. Komisija nusprendė neprieštarauti dėl pavadinime praneštos koncentracijos ir paskelbti ją suderinama su bendrąja rinka. Šis sprendimas priimamas remiantis Tarybos Reglamento (EB) Nr. 139/2004 6 straipsnio 1 dalies b punktu. Visas šio sprendimo tekstas yra anglų kalba. Sprendimas bus viešai paskelbtas tada, kai iš jo bus pašalinta profesine paslaptimi laikoma informacija. Sprendimą bus galima rasti:

Europa interneto svetainės konkurencijos skiltyje (http://ec.europa.eu/comm/competition/mergers/cases/). Ši svetainė suteikia galimybę rasti atskirus sprendimus dėl koncentracijos, įskaitant tokių sprendimų indeksus pagal įmonės pavadinimą, bylos numerį, priėmimo datą ir sektorių,

elektroniniu formatu EUR-Lex interneto svetainėje 32008M5338 dokumento numeriu. EUR-Lex svetainėje galima rasti įvairius Europos teisės dokumentus (http://eur-lex.europa.eu).


IV Pranešimai

EUROPOS SĄJUNGOS INSTITUCIJŲ IR ORGANŲ PRANEŠIMAI

Komisija

4.12.2008   

LT

Europos Sąjungos oficialusis leidinys

C 309/10


Euro kursas (1)

2008 m. gruodžio 3 d.

(2008/C 309/05)

1 euro=

 

Valiuta

Valiutos kursas

USD

JAV doleris

1,2623

JPY

Japonijos jena

117,39

DKK

Danijos krona

7,4505

GBP

Svaras sterlingas

0,85475

SEK

Švedijos krona

10,4545

CHF

Šveicarijos frankas

1,5332

ISK

Islandijos krona

290,00

NOK

Norvegijos krona

8,9050

BGN

Bulgarijos levas

1,9558

CZK

Čekijos krona

25,636

EEK

Estijos kronos

15,6466

HUF

Vengrijos forintas

262,33

LTL

Lietuvos litas

3,4528

LVL

Latvijos latas

0,7093

PLN

Lenkijos zlotas

3,8506

RON

Rumunijos lėja

3,8435

SKK

Slovakijos krona

30,225

TRY

Turkijos lira

1,9926

AUD

Australijos doleris

1,9625

CAD

Kanados doleris

1,5853

HKD

Honkongo doleris

9,7852

NZD

Naujosios Zelandijos doleris

2,3804

SGD

Singapūro doleris

1,9315

KRW

Pietų Korėjos vonas

1 849,90

ZAR

Pietų Afrikos randas

13,0017

CNY

Kinijos ženminbi juanis

8,6884

HRK

Kroatijos kuna

7,1913

IDR

Indijos rupija

15 274,00

MYR

Malaizijos ringitas

4,5948

PHP

Filipinų pesas

62,230

RUB

Rusijos rublis

35,3395

THB

Tailando batas

44,919

BRL

Brazilijos realas

3,0390

MXN

Meksikos pesas

17,1610


(1)  

Šaltinis: valiutų perskaičiavimo kursai paskelbti ECB.


V Skelbimai

PROCEDŪROS, SUSIJUSIOS SU BENDROS PREKYBOS POLITIKOS ĮGYVENDINIMU

Komisija

4.12.2008   

LT

Europos Sąjungos oficialusis leidinys

C 309/11


Pranešimas apie inicijavimą Pranešimas apie dalinės tarpinės antidempingo priemonių, taikomų tam tikriems importuojamiems Kinijos Liaudies Respublikos kilmės volframo elektrodams, peržiūros inicijavimą

(2008/C 309/06)

Komisija gavo prašymą atlikti dalinę tarpinę peržiūrą pagal Tarybos Reglamento (EB) Nr. 384/96 dėl apsaugos nuo importo dempingo kaina iš Europos bendrijos narėmis nesančių valstybių (1) (toliau — pagrindinis reglamentas) 11 straipsnio 3 dalį.

1.   Prašymas atlikti peržiūrą

Prašymą pateikė eksportuotojas iš Kinijos Liaudies Respublikos Shandong Weldstone Tungsten Industry Co. Ltd (toliau — pareiškėjas).

Prašoma tirti tik pareiškėjo dempingo aspektus.

2.   Produktas

Nagrinėjamasis produktas yra Kinijos Liaudies Respublikos kilmės volframo suvirinimo elektrodai, įskaitant suvirinimo elektrodams skirtas volframo juostas ir strypus, kurių sudėtyje esantis volframas sudaro ne mažiau kaip 94 % masės, išskyrus pagamintus paprasto sukepinimo būdu, išilgai supjaustytus arba nesupjaustytus (toliau — nagrinėjamasis produktas), kurių klasifikaciniai KN kodai šiuo metu yra ex 8101 99 10 ir ex 8515 90 00. Šie KN kodai pateikiami tik kaip informacija.

3.   Galiojančios priemonės

Šiuo metu galiojančios priemonės — tai galutinis antidempingo muitas, Tarybos Reglamentu (EB) Nr. 260/2007 (2) nustatytas tam tikriems importuojamiems Kinijos Liaudies Respublikos kilmės volframo elektrodams.

4.   Peržiūros pagrindas

Remiantis 11 straipsnio 3 dalimi, prašymas pagrįstas pareiškėjo pateiktais prima facie įrodymais, kad pasikeitė aplinkybės, kurių pagrindu buvo nustatytos priemonės, ir kad šie pokyčiai yra ilgalaikiai.

Pareiškėjas pateikė prima facie įrodymų, kad toliau taikyti galiojančią priemonę ir taip kompensuoti dempingo daromą žalą nėra būtina. Visų pirma pareiškėjas pateikė prima facie įrodymų, kad, palyginus apskaičiuotąsias normaliąsias vertes (apskaičiuotas remiantis gamybos sąnaudomis, pardavimo, bendrosiomis ir administracinėmis išlaidomis ir pelnu) ir eksporto į Bendriją kainas, dempingo skirtumas yra daug mažesnis už galiojančią priemonę.

5.   Dempingo nustatymo procedūra

Pasitarusi su Patariamuoju komitetu ir nustačiusi, kad yra pakankamai įrodymų, pateisinančių dalinės tarpinės peržiūros inicijavimą, Komisija, remdamasi pagrindinio reglamento 11 straipsnio 3 dalimi, inicijuoja peržiūrą, kuria sieks nustatyti, ar pareiškėjui taikomas priemones reikėtų panaikinti ar iš dalies pakeisti. Jei taip, gali prireikti koreguoti Reglamento (EB) Nr. 260/2007 1 straipsnio 2 dalyje iš konkrečiai nenurodytų bendrovių importuojamam nagrinėjamajam produktui šiuo metu taikomo muito normą.

a)   Klausimynai

Siekdama gauti informacijos, kuri, jos nuomone, reikalinga tyrimui, Komisija nusiųs klausimyną pareiškėjui, o klausimyno kopiją nagrinėjamosios eksportuojančios šalies valdžios institucijoms. Šią informaciją ir patvirtinamuosius dokumentus Komisija turėtų gauti per šio pranešimo 6 dalies a punkte nustatytą laikotarpį.

b)   Informacijos rinkimas ir suinteresuotųjų šalių išklausymas

Visos suinteresuotosios šalys yra raginamos pareikšti savo nuomonę, pateikti kitą nei klausimyno atsakymai informaciją ir patvirtinamuosius dokumentus. Šią informaciją ir patvirtinamuosius dokumentus Komisija turi gauti per 6 dalies a punkte nustatytą laikotarpį.

Be to, Komisija gali išklausyti suinteresuotąsias šalis, jei jos pateikia prašymą, kuriame nurodo svarbias priežastis, dėl kurių reikėtų jas išklausyti. Tokį prašymą privalu pateikti per 6 dalies a punkte nustatytą laikotarpį.

c)   Rinkos ekonomikos režimas ir (arba) individualus režimas

Jei pareiškėjas pateikia pakankamai įrodymų, patvirtinančių, kad jis veikia rinkos ekonomikos sąlygomis, t. y. atitinka pagrindinio reglamento 2 straipsnio 7 dalies c punkte nustatytus kriterijus, normalioji vertė bus nustatyta pagal pagrindinio reglamento 2 straipsnio 7 dalies b punktą. Šiuo tikslu tinkamai pagrįstas prašymas turi būti pateiktas per šio pranešimo 6 dalies b punkte nustatytą laikotarpį. Komisija prašymo formą nusiųs bendrovei, o kopiją Kinijos Liaudies Respublikos valdžios institucijoms. Šia prašymo forma pareiškėjas gali pasinaudoti prašydamas suteikti individualų režimą, t. y. jeigu jis atitinka pagrindinio reglamento 9 straipsnio 5 dalyje nustatytus kriterijus.

d)   Rinkos ekonomikos šalies parinkimas

Tuo atveju, jei bendrovei nesuteikiamas rinkos ekonomikos režimas, bet ji atitinka reikalavimus, būtinus individualiam muitui įvesti pagal pagrindinio reglamento 9 straipsnio 5 punktą, Kinijos Liaudies Respublikai normalioji vertė bus nustatoma pagal atitinkamą rinkos ekonomikos šalį, remiantis pagrindinio reglamento 2 straipsnio 7 dalies a punktu. Kaip ir atliekant tyrimą, po kurio nagrinėjamojo produkto importui iš Kinijos Liaudies Respublikos buvo nustatytos galiojančios priemonės, šiuo atveju Komisija vėl numato remtis Jungtinėmis Amerikos Valstijomis. Suinteresuotosios šalys yra raginamos per šio pranešimo 6 dalies c punkte nustatytą laikotarpį pareikšti savo nuomonę, ar šis pasirinkimas tinkamas.

Be to, jei bendrovei suteikiamas rinkos ekonomikos režimas, jei būtina, Komisija gali naudoti duomenis, susijusius su atitinkamoje rinkos ekonomikos šalyje nustatyta normaliąja verte, pavyzdžiui, siekdama pakeisti bet kokią nepatikimą sąnaudų ar kainos sudėtinę dalį Kinijos Liaudies Respublikoje, kuri yra būtina normaliajai vertei nustatyti, jeigu Kinijos Liaudies Respublikoje nėra patikimų būtinų duomenų. Ir šiuo atveju Komisija numato remtis Jungtinėmis Amerikos Valstijomis.

6.   Terminai

a)   Bendrieji terminai

i)   Laikotarpis, per kurį šalys turi pranešti apie save, pateikti klausimyno atsakymus ir kitą informaciją

Norėdamos, kad tyrime būtų atsižvelgta į jų pastabas, visos suinteresuotosios šalys privalo pranešti apie save Komisijai, pareikšti savo nuomonę ir pateikti klausimyno atsakymus arba kitą informaciją per 40 dienų nuo šio pranešimo paskelbimo Europos Sąjungos oficialiajame leidinyje dienos, jeigu nenurodyta kitaip. Atkreipiamas dėmesys į tai, kad daugumos pagrindiniame reglamente išdėstytų procesinių teisių įgyvendinimas priklauso nuo to, ar per minėtą laikotarpį šalis praneša apie save.

ii)   Klausymai

Per tą patį 40 dienų laikotarpį visos suinteresuotosios šalys taip pat gali kreiptis prašydamos, kad Komisija jas išklausytų.

b)   Konkretus laikotarpis, per kurį turi būti pateikti prašymai suteikti rinkos ekonomikos ir (arba) individualų režimą

Bendrovės tinkamai pagrįstą prašymą taikyti rinkos ekonomikos režimą, minimą šio pranešimo 5 dalies c punkte, Komisija turi gauti per 15 dienų nuo šio pranešimo paskelbimo Europos Sąjungos oficialiajame leidinyje dienos.

c)   Konkretus terminas rinkos ekonomikos šaliai parinkti

Tyrimo šalys gali norėti pateikti savo pastabas apie Jungtinių Amerikos Valstijų, kurios minimos šio pranešimo 5 dalies d punkte ir kurios yra numatytos kaip rinkos ekonomikos šalis nustatant normaliąją vertę Kinijos Liaudies Respublikoje, tinkamumą. Šias pastabas Komisija turi gauti per 10 dienų nuo šio pranešimo paskelbimo Europos Sąjungos oficialiajame leidinyje.

7.   Rašytiniai pareiškimai, klausimyno atsakymai ir susirašinėjimas

Visa suinteresuotųjų šalių informacija ir prašymai privalo būti pateikiami raštu (ne elektronine forma, nebent nurodyta kitaip), nurodant suinteresuotosios šalies pavadinimą, adresą, e. pašto adresą, telefono ir fakso numerius. Visa rašytinė informacija, įskaitant informaciją, kurios prašoma šiame pranešime, klausimyno atsakymai ir slaptas suinteresuotųjų šalių susirašinėjimas, ženklinami „riboto naudojimo“ (3) grifu, ir pagal pagrindinio reglamento 19 straipsnio 2 dalį kartu pateikiamas nekonfidencialus variantas, paženklintas „SUINTERESUOTOSIOMS ŠALIMS SUSIPAŽINTI“.

Komisijos adresas susirašinėjimui:

European Commission

Directorate General for Trade

Directorate H

Office: N 105 4/92

B-1040 Brussels

Faksas (32-2) 295 65 05

8.   Nebendradarbiavimas

Tais atvejais, kai suinteresuotoji šalis atsisako leisti susipažinti su būtina informacija, jos nepateikia per nustatytą laikotarpį arba akivaizdžiai trukdo tyrimui, pagal pagrindinio reglamento 18 straipsnį išvados (teigiamos arba neigiamos) gali būti daromos remiantis turimais faktais.

Nustačius, kad suinteresuotoji šalis pateikė melagingą ar klaidinančią informaciją, vadovaujantis pagrindinio reglamento 18 straipsniu, į ją neatsižvelgiama, o gali būti remiamasi turimais faktais. Jei suinteresuotoji šalis nebendradarbiauja arba bendradarbiauja tik iš dalies, ir remiamasi turimais faktais, rezultatas gali būti mažiau palankus suinteresuotajai šaliai nei tuo atveju, jei ji būtų bendradarbiavusi.

9.   Tyrimo tvarkaraštis

Pagal pagrindinio reglamento 11 straipsnio 5 dalį tyrimas bus baigtas per 15 mėnesių nuo šio pranešimo paskelbimo Europos Sąjungos oficialiajame leidinyje dienos.

10.   Asmens duomenų tvarkymas

Pažymima, kad visi per šį tyrimą surinkti asmens duomenys bus tvarkomi laikantis Europos Parlamento ir Tarybos Reglamento (EB) Nr. 45/2001 dėl asmenų apsaugos Bendrijos institucijoms ir įstaigoms tvarkant asmens duomenis ir laisvo tokių duomenų judėjimo (4).

11.   Bylas nagrinėjantis pareigūnas

Taip pat pažymima, kad suinteresuotosios šalys, manančios, jog patiria sunkumų naudodamosi teise į gynybą, gali reikalauti, kad nagrinėjant bylą dalyvautų Prekybos generalinio direktorato bylas nagrinėjantis pareigūnas. Pareigūnas yra suinteresuotųjų šalių ir Komisijos tarnybų tarpininkas, kuris prireikus tarpininkauja sprendžiant procedūrinius klausimus, galinčius turėti įtakos jų interesų apsaugai atliekant šį tyrimą, ypač galimybės susipažinti su byla, konfidencialumo, terminų pratęsimo bei raštu ir (arba) žodžiu pateiktų nuomonių aiškinimo klausimus. Daugiau informacijos ir kontaktinius duomenis suinteresuotosios šalys gali rasti bylas nagrinėjančio pareigūno tinklalapiuose Prekybos GD svetainėje (http://ec.europa.eu/trade).


(1)  OL L 56, 1996 3 6, p. 1.

(2)  OL L 72, 2007 3 13, p. 1.

(3)  Tai reiškia, kad dokumentas skirtas tik vidaus naudojimui. Jis apsaugotas pagal Europos Parlamento ir Tarybos Reglamento (EB) Nr. 1049/2001 dėl galimybės visuomenei susipažinti su Europos Parlamento, Tarybos ir Komisijos dokumentais 4 straipsnį (OL L 145, 2001 5 31, p. 43). Pagal pagrindinio reglamento 19 straipsnį ir PPO Susitarimo dėl 1994 m. GATT VI straipsnio įgyvendinimo (Antidempingo susitarimo) 6 straipsnį tai yra konfidencialus dokumentas.

(4)  OL L 8, 2001 1 12, p. 1.


PROCEDŪROS, SUSIJUSIOS SU KONKURENCIJOS POLITIKOS ĮGYVENDINIMU

Komisija

4.12.2008   

LT

Europos Sąjungos oficialusis leidinys

C 309/14


VALSTYBĖS PAGALBA — DANIJA

Valstybės pagalba C 41/08 (NN 35/08) — Danske Statsbaner

Kvietimas teikti pastabas pagal EB Sutarties 88 straipsnio 2 dalį

(Tekstas svarbus EEE)

(2008/C 309/07)

Toliau pateiktu 2008 m. rugsėjo 10 d. raštu kalba, kuria jis autentiškas, Komisija pranešė Danijai apie sprendimą pradėti EB sutarties 88 straipsnio 2 dalyje nustatytą procedūrą dėl minėtos priemonės.

Per mėnesį nuo šios santraukos ir toliau pateikiamo rašto paskelbimo dienos suinteresuotosios šalys gali pateikti savo pastabas šiuo adresu:

Commission européenne

Direction générale de l'Energie et des Transports

Direction A

B-1049 Bruxelles

Faksas (32-2) 296 41 04

Gautos pastabos bus perduotos Danijai. Pastabas teikianti suinteresuotoji šalis gali pateikti pagrįstą raštišką prašymą neatskleisti jos tapatybės.

SANTRAUKOS TEKSTAS

PROCEDŪRA

2003 m. vasario 3 d. laiške Komisijai pateiktas pirmasis skundas dėl įmonei Danske Statsbaner (toliau — DSB) tariamai suteiktos pagalbos keleivių vežimui geležinkeliais maršrutu Kopenhaga–Istadas. Dėl šio skundo Komisija ir Danijos valdžios institucijos oficialiai susirašinėjo. Šio skundo registracijos numeris CP107/07.

2006 m. birželio 1 d. laišku Komisijai pateiktas antrasis skundas dėl DSB tariamai suteiktos pagalbos pagal viešųjų paslaugų teikimo sutartis su Danijos transporto ministerija. Dėl šio skundo Komisija ir Danijos valdžios institucijos taip pat oficialiai susirašinėjo. Skundas užregistruotas numeriu CP124/06.

Atsižvelgiant į tai, kad abu skundai iš dalies susiję su tais pačiais faktais, Komisija nusprendė juos išnagrinėti bendrai.

PAGALBOS PRIEMONIŲ APRAŠYMAS

Pagal skunde Komisijai pateiktą informaciją, valstybės pagalba galimai buvo skirta dėl Danijos transporto ministerijos ir valstybės įmonės DSB viešųjų paslaugų teikimo sutarčių.

Viešųjų paslaugų teikimo sutartys

Šis sprendimas susijęs su dviem Danijos transporto ministerijos ir DSB viešųjų paslaugų teikimo sutartimis 2000–2004 m. ir 2005–2014 m. Dėl šių sutarčių išankstinis konkursas skelbtas nebuvo.

Sutartimis numatyta teikti keleivių vežimo geležinkeliais paslaugas Danijoje, taip pat nustatyti tam tikri įsipareigojimai dėl paslaugos teikimo reguliarumo, paslaugos kokybės ir kainų. Be to, sutartyse numatytas geležinkelių riedmenų pirkimas.

Pagal sutarčių nuostatas, DSB tenka už bilietus gautos pajamos, su tam tikromis išimtimis. DSB taip pat gauna ir kompensacijas, mokamas kaip sutartiniai mokėjimai, kurių suma nustatyta sutartyje.

PRIEMONIŲ VERTINIMAS

Pagalba

Komisija kol kas negali atmesti galimybės, kad valstybės pagalba įmonei DSB suteikta pagal viešųjų paslaugų teikimo sutartis su Danijos transporto ministerija 2000–2004 m. ir 2005–2014 m. laikotarpiui. Labiausiai Komisija abejoja, ar laikytasi trijų iš keturių Teisingumo teismo Altmark byloje priimtame sprendime išdėstytų kriterijų.

Suderinamumas

Danijos vyriausybės ir įmonės DSB sudaryta viešųjų paslaugų teikimo sutartis pagal Reglamento (EEB) Nr. 1191/69 14 straipsnį yra viešųjų paslaugų teikimo sutartis, todėl šiuo atveju taikomas minėtas reglamentas.

Komisijos nuomone, remiantis Reglamentu (EEB) Nr. 1191/69, į paslaugų kainą įtrauktą pagalbą, numatytą viešųjų paslaugų teikimo sutartyje, ji gali būti laikyti suderinama su bendrąja rinka. Tačiau kadangi Reglamente (EEB) Nr. 1191/69 konkrečių sąlygų nustatyta nėra, tokios pagalbos suderinamumas vertintinas atsižvelgiant į Sutarties, Teisingumo Teismo praktikos ir Komisijos sprendimų praktikos bendruosius principus.

Komisija šiuos principus apibendrino Bendrijos bendrosiose nuostatose dėl valstybės pagalbos kompensacijos už viešąją paslaugą forma  (1).

Šių nuostatų 14 punkte išdėstyti į valstybės institucijų viešųjų paslaugų teikėjui mokamą kainą įtrauktos pagalbos suderinamumo nustatymo principai. Todėl turi būti įrodyta, kad kompensacijos suma, t.y. Danijos valdžios institucijų mokama kaina, neviršija sumos, reikalingos išlaidoms, patirtoms vykdant su viešąja paslauga susijusius įsipareigojimus padengti.

Komisija šiuo atveju abejoja, ar nėra kompensacijos permokos. Komisija taip pat abejoja, ar tai, kad Danijos valdžios institucijos iš įmonės DSB pelno išskaičiavo dividendus bei mokėjimai pagal sutartį buvo sumažinti, leido išvengti kompensacijos permokos pavojaus.

Remiantis tuo, kad išdėstyta, Komisijai kyla abejonių dėl minėtos valstybės pagalbos suderinamumo.

Pagal Tarybos Reglamento (EB) Nr. 659/1999 14 straipsnį, bet kokia neteisėtai suteikta pagalba gali būti išieškota iš gavėjo.

RAŠTO TEKSTAS

„1.   SAGSFORLØB

1.

Nærværende beslutning er truffet i anledning af to klager, dateret henholdsvis den 3. februar 2003 og den 1. juni 2006. De to klager førte til flere brevvekslinger og møder mellem på den ene side Kommissionen og de to klagende parter og på den anden side Kommissionen og de danske myndigheder. Den første klage behandles i øjeblikket af Den Europæiske Ombudsmand.

2.   DE KLAGENDE PARTER OG STØTTEMODTAGEREN

2.1.   De klagende parter

2.1.1.   Den første klager

2.

Den første klager er et privatejet busselskab.

2.1.2.   Den anden klager

3.

Den anden klager er en erhvervsorganisation, som repræsenterer en række danske operatører på transportområdet.

2.2.   Støttemodtager: Danske Statsbaner

2.2.1.   Den forhenværende monopolvirksomhed i Danmark

4.

Danske Statsbaner (DSB) er det historiske jernbaneselskab i Danmark.

5.

DSB ejes fuldt ud af den danske stat (2). DSB udfører nu kun personbefordring med jernbane og ydelser i tilknytning hertil (3), og er derudover også aktiv gennem dets datterselskaber i navnlig Sverige, Norge og Det Forenede Kongerige.

6.

I 1998 vedtog Folketinget en lov, som yderligere adskilte jernbaneinfrastrukturen (4) fra DSB's togdrift.

7.

DSB havde ca. 9 200 medarbejdere i 2007. I 2006 var DSB's indtægter på ca. 10,7 mia. DKK (1,43 mia. EUR).

2.2.2.   DSB's etablering som en selvstændig offentlig virksomhed

8.

I 1999 blev DSB omdannet til en selvstændig offentlig virksomhed (DSB SV) (2).

9.

Ved den lejlighed blev der udformet og indført en ny model for den økonomiske forvaltning. Åbningsbalancen blev udarbejdet på baggrund af en værdiansættelse af aktiver og passiver. De danske myndigheder anførte, at i forbindelse med værdiansættelsen af alle store poster indhentede DSB yderligere udtalelse fra uafhængige eksperter.

10.

De danske myndigheder forklarede, at DSB's aktiekapital blev fastsat ud fra en sammenligning med lignende foretagender med store anlægsaktiver. Den endelige åbningsbalances egenkapital byggede på en soliditetsgrad på 36 %, og der blev oprettet et stiftertilgodehavende.

11.

Derudover skal det bemærkes, at de retlige rammer for DSB blev suppleret med et regnskabsreglement og konkurrenceretlige retningslinjer, som omfatter pligt til at adskille de vigtigste forretningsområder og holde dem adskilt samt undgå enhver form for krydssubsidiering. Den kontraktbetaling, som DSB modtager på baggrund af de forhandlede kontrakter om offentlig service, holdes adskilt fra de forretningsområder, der drives på ren forretningsmæssig basis.

12.

DSB's produktøkonomiregnskaber er udformet for hvert forretningsområde og baseret på en dokumenteret aktivitetsbaseret omkostningsfordeling ved hjælp af fordelingsnøgler for omkostninger og indtægter (5).

3.   DE VÆSENTLIGSTE KLAGEPUNKTER

13.

De punkter, som de klagende parter fremfører, vedrører hovedsagelig to kontrakter om offentlig service mellem Trafikministeriet og DSB, indgået uden en forudgående udbudsprocedure. De vedrører også andre forhold som beskrevet i punkt 6.

14.

De to kontrakter om offentlig service vedrører perioderne 2000-2004 og 2005-2014.

3.1.   Den første klagers klagepunkter

15.

Den første klager rejser mistanke om statsstøtte i forbindelse med jernbanedrift udført af DSB mellem København og Ystad (Sverige).

16.

Ruten har været drevet af DSB som fri trafik fra 2000 til 2005. Trafikministeriet besluttede at indføje ruten i kontrakten om udførelse af offentlig service for perioden 2005-2014.

17.

Den første klagers hovedargumenter kan sammenfattes således:

det bør ikke være tilladt at kompensere for pligten til at yde offentlig service på områder, der er underlagt konkurrence (6)

Folketinget har pligt til at vælge den løsning, der er billigst for samfundet

kompensationen for pligten til at yde offentlig service bør under alle omstændigheder svare til den reelle ekstra udgift, som skyldes de forpligtelser, virksomheden er pålagt.

3.2.   Den anden klagers klagepunkter

18.

Den anden klager hævder, at Folketinget har givet statsstøtte til DSB ved indgåelsen af kontrakter om offentlig service for henholdsvis perioden 2000-2004 og 2005-2014. Klageren mener, at nævnte statsstøtte er uforenelig med EF-traktaten.

19.

Klageren hævder nærmere bestemt, at DSB er blevet overkompenseret for den forpligtelse til offentlig service, som er pålagt i kontrakten. Klageren mener således, at kontraktbetalingerne indebar en for stor fortjeneste for DSB sammenlignet med en rimelig fortjeneste, arten af DSB's aktiviteter og risikoeksponering taget i betragtning.

20.

Den anden klager mener også, at de offentlige midler, som DSB har modtaget, markant overstiger det, som en effektiv operatør ville have krævet for at yde den pågældende service.

21.

Endelig hævder den anden klager, at der også er ydet statsstøtte i form af lån, garantier og en fordelagtig skatteordning.

4.   DEJALTERET BESKRIVELSE AF KONTRAKTERNE MELLEM TRAFIKMINISTERIET OG DSB OM OFFENTLIG SERVICE

4.1.   Den danske retlige ramme for kontrakter om offentlig service

22.

Frem til 1. januar 2000 havde DSB monopol på driften af den nationale jernbanepassagertrafik. Den danske lovgiver har efterfølgende fjernet dette monopol og indført to alternative former for varetagelse af jernbanepassagertrafik (7):

jernbanepassagertrafikken kan udføres på forretningsmæssig basis uden kompensation fra offentlige myndigheder (»fri trafik«)

trafik kan udføres på baggrund af en kontrakt om offentlig service med kompensation fra offentlige myndigheder (»offentlig service-trafik«).

23.

Ifølge de danske myndigheder drives der i øjeblikket ingen regelmæssig jernbanepassagertransport som fri trafik.

24.

Hvad angår kontrakter om offentlig service skelnes der i dansk lovgivning mellem følgende to kontrakttyper:

kontrakter om offentlig service, som er blevet forhandlet direkte mellem de relevante offentlige myndigheder og operatøren uden forudgående udbud. Transportministeriet er den kompetente danske myndighed for så vidt angår forhandlede kontrakter om offentlig service, undtagen for forbindelser, der drives af bestemte små regionale operatører

kontrakter om offentlig service, som er blevet tildelt af den kompetente myndighed efter en offentlig udbudsprocedure. Den kompetente myndighed for kontrakter om offentlig service, der er sendt i udbud, er Trafikstyrelsen, som er en regulerende myndighed oprettet af Transportministeriet.

25.

I den sammenhæng udfører DSB personbefordring med jernbane på fjern-, regional- og lokaltrafik i henhold til forhandlede kontrakter om offentlig service, som er indgået med Trafikministeriet.

26.

Herudover er udbudsproceduren blevet taget mere og mere i brug i årenes løb. I 2002 vandt Arriva udbuddet på en del af den regionale trafikbetjening i Vestdanmark. I 2007 vandt et joint venture mellem DSB og First Group også udbuddet på en del af regionaltrafikken udført som offentlig service i Østdanmark og Sydsverige, herunder den grænseoverskridende kollektive trafik i regionen.

27.

De danske myndigheder har også tilkendegivet, at de agter at sende flere kontrakter om offentlig service i offentligt udbud.

4.2.   Kontrakten om offentlig service for perioden 2000-2004

28.

Denne kontrakt vedrørte fjern- og regionaltrafik udført som offentlig service i årene 2000-2004.

29.

I afsnit 1 hedder det, at »formålet med denne kontrakt er at fremme en positiv udvikling i jernbanepassagertrafikken med udgangspunkt i en sund økonomi for DSB«, som er det danske statsejede jernbaneselskab.

30.

De følgende afsnit inderholder en sammenfatning af de mest relevante bestemmelser med henblik på undersøgelsen af denne kontrakt om offentlig service.

4.2.1.   Kontraktens indhold (8)

31.

Punkt 3 fastsætter kontraktens omfang. Den omhandler udførelse af offentlig personbefordring med jernbane og kundeservice. Kontrakten omfatter ikke trafik udført som offentlig service efter udbud og fri trafik, herunder fri trafik med gods.

32.

Punkt 7 i kontrakten fastlægger detaljerne i de transportydelser, DSB skal udføre. Omfanget af DSB's produktionsforpligtelse i kontraktperioden er fastsat i togkilometer.

Togkilometerproduktion i kontraktperioden

År

2000

2001

2002

2003

2004

Mio. togkm.

41,0

41,7

41,9

42,1

43,3

33.

Punkt 7.1, litra a) fastlægger målet om at gennemføre en produktion på 51 mio. togkilometer pr. år fra den 1. januar 2006.

34.

Punkt 8 i kontrakten fastlægger imidlertid, at Trafikministeriet kan beslutte at udbyde dele af trafikken, hvilket vil resultere i opsigelse af kontrakten. Punkt 8 beskriver detaljeret retsreglerne for at sende trafikbetjeningen i udbud. De indeholder også bestemmelser om følgerne, især hvad angår nedsat kompensation og det rullende materiel.

35.

I punkt 7 fastlægges også reglerne vedrørende køreplaner og trafikydelsernes hyppighed. Hvad angår køreplanerne, indeholder punkt 9 bestemmelser om koordination af køreplaner. En række bestemmelser skal sikre, at DSB arbejder for at skabe et sammenhængende kollektivt trafiksystem med koordination mellem bus og tog.

36.

Punkt 10 indeholder bestemmelser om anvendelse og indkøb af nyt rullende materiel for et samlet beløb på 5,6 mia. DKK i perioden indtil 2006. Det nye rullende materiel består af en ny type dieseltog kaldet IC4. Tekniske specifikationer for disse nye tog såsom hastighed, antal sæder eller komfortniveau angives i punkt 10 ligesom vilkårene for anvendelsen af de nye tog på bestemte strækninger.

37.

Andre relevante bestemmelser, som bør nævnes i denne sammenhæng, er:

punkt 11 som fastsætter vilkår for så vidt angår infrastrukturen, og fastlægger forbindelserne mellem DSB og Banestyrelsen

punkt 12, der omfatter bestemmelser om kundeservice

punkt 13, der omfatter sanktionerne ved manglende rettidighed

punkt 14, der fastlægger betingelserne for takstfastsættelsen.

4.2.2.   Kontraktbetaling

38.

Den økonomiske kompensation, som DSB modtager, er fastlagt i punkt 4 i kontrakten.

39.

Indtægterne fra billetsalget tilfalder DSB. Derudover modtager DSB en kontraktbetaling fra Transportministeriet for de i kontrakten fastlagte ydelser.

40.

Kontraktbetalingen fremgår af følgende tabel:

Kontraktbetaling 2000-2004

År

2000

2001

2002

2003

2004

Mio. DKK

2 884,9

2 945,7

2 953,7

3 039,4

3 057,9

41.

Kontraktbetalingen reguleres årligt ved stigningen i nettoprisindekset.

42.

Kontraktbetalingen er fastsat med udgangspunkt i det 10-årsbudget for DSB-koncernen, som blev vedtaget den 11. juni 1999 og indeholder den langfristede finansieringsstrategi for DSB.

43.

Punkt 4 indeholder endvidere bestemmelser om visse justeringer i henhold til gennemførelsen af den 5-årige rammeaftale for jernbaneområdet af 26. november 1999. Denne aftale foranlediger vedtagelse af særlige tilføjelser til kontrakten for så vidt angår:

indkøb og indførelse af nyt rullende materiel (punkt 10 i kontrakten)

puljer til nærbaner og modernisering af stationer

kvalitetsforbedring på banestrækningen Odense — Svendborg

økonomiske tilskyndelser, som fremmer en samfundsøkonomisk fornuftig trafikproduktion.

44.

Indkøbet af det rullende materiel jf. punkt 10 i kontrakten finansieres med de kontraktbetalinger, som er fastsat i kontrakten. Tilføjelsen af puljer til nærbaner, stationsmodernisering eller kvalitetsforbedring på banestrækningen Odense — Svendborg kan kræve en forøgelse af kontraktbetalingen.

45.

Punkt 5 vedrører baneafgifter. I kontraktbetalingen er indregnet DSB's udgifter til baneafgifter for de tog, som er omfattet af kontrakten. Punkt 5 indeholder også bestemmelser om, at baneafgifterne justeres én gang årligt.

4.3.   Kontrakten om offentlig service for perioden 2005-2014

46.

Den anden kontrakt mellem Trafikministeriet og DSB dækker fjern- og regionaltrafik udført som offentlig service i perioden 2005-2014.

47.

Ifølge indledningen er målet med kontrakten at »sætte nogle klare rammer for udførelse af opgaven på en måde, der for staten sikrer den bedst mulige udvikling af passagertrafikken med tog for de økonomiske midler, der er til rådighed for indkøb af togtrafik, og for DSB sikrer en sund økonomi«.

4.3.1.   Kontraktens indhold (9)

48.

Punkt 1.1 angiver anvendelsesområde. Den nævner de bestemte banestrækninger, hvor der udføres trafik som offentlig service i henhold til den forhandlede kontrakt.

49.

Det skal bemærkes, at på to bestemte strækninger tilfalder billetindtægterne ikke DSB. Kontrakten omfatter også international togtrafik til Tyskland og strækningen København — Ystad, som tidligere blev drevet som fri trafik.

50.

Den trafikydelse, som DSB skal levere, består af en trafikeringsplan (antal tog og tidsintervaller), en standsningsplan (betjening af standsningssteder) og en linjeplan (krav til togforbindelser). Indholdet af de tre planer er efterfølgende angivet i punkt 1 sammen med regler om siddepladskapacitet, regularitet, pålidelighed, kundetilfredshed, driftsforstyrrelser og andre særlige forhold.

51.

Punkt 2 omhandler alle former for takstfastsættelse, herunder særlige bestemmelser for rejser over Øresund.

52.

Punkt 3 omhandler trafikydelsens afgrænsning i forhold til fri trafik. I punkt 3.3 anføres navnlig muligheden af at udvide den trafik, der udføres som offentlig service, ud over denne kontrakts trafikale rammer, uden det medfører øget kontraktbetaling.

53.

Punkt 4 omhandler regler, ansvar og pligter i forbindelse med modernisering af stationer. DSB skal udarbejde planer for stationsmoderniseringen, som skal indsendes til Trafikministeriet til orientering.

54.

Punkt 5 fastlægger DSB's forpligtelser i forbindelse med udførelsen af dets aktiviteter på trafikområdet. Forpligtelserne vedrører bl.a. informationforpligtelser, besigtigelse af materiel, forpligtelsen til at stille rullende materiel til rådighed for operatører, der vinder udbud på forskellige strækninger, bestemte betingelser for billetsalg og frikort til bestemte persongrupper (Kongehuset og ansatte inden for jernbanesektoren).

55.

Punkt 6 omhandler muligheden og vilkårene for at sende bestemte strækninger i udbud samt den efterfølgende reduktion af kontraktbetalingen i forhold til de tilknyttede serviceforpligtelser.

4.3.2.   Kontraktbetaling

56.

Kontraktens punkt 7 angiver den økonomiske kompensation, som DSB modtager.

57.

Indtægter fra billetsalget tilfalder i princippet DSB (10). Derudover modtager DSB en kontraktbetaling fra Transportministeriet for de ydelser, som er fastlagt i kontrakten.

58.

Kontraktbetalingen fremgår af følgende tabel:

Kontraktbetaling 2005-2014

År

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Mio. DKK

2 985

3 021

2 803

2 669

2 523

2 480

2 486

2 433

2 475

2 470

59.

Kontraktbetalingen er fast og skal således ikke være genstand for nogen automatisk regulering, medmindre andet udtrykkeligt er angivet i kontrakten. Kontraktbetalingen reguleres årligt ved den i finansloven forudsatte stigning i nettoprisindekset.

60.

Kontrakten præciserer ikke, på hvilket grundlag kontraktbetalingen er beregnet. De danske myndigheder har angivet, at betalingen er fastsat på grundlag af 10-årsbudgettet, som er baseret på et løseligt skøn over indtægter og omkostninger.

61.

Kontraktbetalingen dækker bl.a. afskrivning og forrentning af nyt rullende materiel jf. nedenstående tabel:

Afskrivning af nyt materiel i perioden 2005-2014 (mio. DKK)

År

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

IC4-tog

50

167

247

258

258

258

258

258

258

258

IC2-tog

1

24

46

46

46

46

46

46

46

46

Nærbanetog

 

 

 

 

 

15

44

74

89

89

62.

Den hertil hørende leveringsplan for de årlige investeringer i nyt materiel fremgår af nedenstående tabel:

Leveringsplan for nyt materiel

År

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

IC4-tog

1

31

44

7

 

 

 

 

 

IC2-tog

 

1

22

 

 

 

 

 

 

Nærbanetog

 

 

 

 

 

 

14*

14*

14* (11)

63.

En række bestemmelser blev indføjet i kontrakten for at tage højde for forsinkelser i forbindelse med levering af det rullende materiel i henhold til kontrakten for perioden 2000-2004.

64.

Punkt 7.1.2 rummer mulighed for en årlig justering af kontraktbetalingen på grundlag af leveringen af nyt materiel. Reguleringen kan dog ikke indebære, at DSB modtager større kompensation. Reguleringen gennemføres ikke ved reguleringer under 8 mio. DKK.

5.   BEDØMMELSE AF BESTEMMELSERNE I KONTRAKTERNE OM OFFENTLIG SERVICE

5.1.   Er der tale om statsstøtte?

65.

I EF-traktatens artikel 87, stk. 1, hedder det: »Bortset fra de i denne traktat hjemlede undtagelser er statsstøtte eller støtte, som ydes ved hjælp af statsmidler under enhver tænkelig form, og som fordrejer eller truer med at fordreje konkurrencevilkårene ved at begunstige visse virksomheder eller visse produktioner, uforenelig med fællesmarkedet i det omfang, den påvirker samhandelen mellem medlemsstaterne.«.

66.

Ifølge kontrakten om offentlig service skal der af det danske statsbudget betales en pris til DSB for gennemførelse af kontrakten om offentlig service. Betalingen foretages således ved hjælp af statsmidler.

67.

DSB, som modtager betalinger, er en virksomhed som omhandlet i traktatens artikel 87, stk. 1.

68.

Herefter opstår spørgsmålet, om den pågældende betaling har givet eller giver Danske Statsbaner en økonomisk fordel. Ifølge domstolen får en virksomhed ikke nogen økonomisk fordel, hvis kompensationen for at yde en offentlig service overholder de fire kriterier, der er fastsat i Altmark-dommen (12). Det må altså undersøges, om den kontrakt om offentlig service, der er indgået mellem den danske regering og DSB, opfylder disse fire kriterier.

5.1.1.   Er det faktisk pålagt den pågældende virksomhed at opfylde klart definerede forpligtelser til offentlig service?

69.

Af kontraktens nationale retsgrundlag, den danske jernbanelov, fremgår det, at det er pålagt DSB at udføre offentlig service på grundlag af kontrakter, der forhandles med det danske trafikministerium. Kontrakterne selv definerer i detaljer, hvilke strækninger DSB har pligt til at betjene, og med hvilken regularitet, kvalitet og hyppighed togforbindelserne skal drives.

Særlige forhold angående strækningen København — Ystad

70.

Den første klager har rejst det særlige spørgsmål om forbindelsen mellem København og Ystad, der er omfattet af kontrakten om offentlig service for perioden 2005-2014.

71.

Klageren bestrider, at den danske transportminister har juridisk og økonomisk grundlag for at medtage togforbindelsen mellem København og Bornholm (via Ystad) i den forhandlede kontrakt om offentlig service, når driften på denne strækning i forvejen var udsat for konkurrence.

72.

På dette punkt må det konstateres, at EF-retten hverken indeholder nogen klar og præcis retlig definition — der kan benyttes, når EF-traktatens konkurrenceregler skal anvendes — af den opgave at levere tjenesteydelser af almen økonomisk interesse eller noget fast etableret juridisk begreb, der endegyldigt fastsætter de vilkår, der skal være opfyldt, for at en medlemsstat gyldigt kan henvise til, at der foreligger en beskyttelsesværdig opgave af almen økonomisk interesse, hverken i den forstand, hvori begrebet benyttes i Altmark-dommens første betingelse, eller sådan som det benyttes i EF-traktatens artikel 86, stk. 2.

73.

I sagen BUPA/Kommissionen (13) påpegede Førsteinstansretten i øvrigt (14):

»Hvad angår kompetencen til at fastsætte arten og rækkevidden af en SIEG-opgave som omhandlet i traktaten samt den grad af kontrol, som fællesskabsinstitutionerne skal udøve i den sammenhæng, følger det […] og af Rettens praksis, at medlemsstaterne har en vid skønsbeføjelse med hensyn til definitionen af, hvad de anser for en SIEG-ydelse, og at Kommissionen således kun kan stille spørgsmålstegn ved en medlemsstats definition af disse tjenesteydelser i tilfælde af en åbenbar fejl.« (15).

74.

De danske myndigheder har gjort gældende, at der af flere grunde bør være en jernbaneforbindelse mellem København og Bornholm, herunder den territoriale sammenhæng og krav til trafikkens pålidelighed og regularitet. Dertil kommer, at en togforbindelse opfylder en række særlige krav, som den eksisterende busforbindelse ikke opfylder, f.eks. trafikbetjening af kystbyer, som banestrækningen passerer, og rabattilbud til visse brugerkategorier som f.eks. børn.

75.

På dette punkt har den danske regering efter Kommissionens opfattelse ikke begået nogen åbenbar fejl i sit skøn, når den har indføjet denne forbindelse i kontrakten om offentlig service for perioden 2005-2014.

76.

Altmark-dommens første kriterium er således opfyldt, og Kommissionen rejser ingen indvendinger på dette punkt.

5.1.2.   Er de kriterier, der ligger til grund for beregningen af kompensationen, fastlagt på forhånd på en objektiv og gennemsigtig måde?

77.

Omfanget af den kompensation, der ydes for at opfylde de stillede krav til den offentlige service, er fastsat på grundlag af et 10-årsbudget for 1999-2008, der blev vedtaget den 11. juni 1999. Budgettet er udarbejdet under hensyntagen til udsigterne for DSB's driftsudvikling i den pågældende periode.

78.

10-årsbudgettet er bl.a. udarbejdet på grundlag af følgende data og hypoteser:

ændring af den generelle juridiske ramme for jernbanesektoren, herunder de skattemæssige forhold

realisering af investeringer i rullende materiel inden juni 1999 (10 mia. DKK)

en udvikling i billetpriserne, der følger forbrugerprisindekset

en anslået årlig produktivitetsforbedring på 2 %

justeringer i antallet af passagerer

årlige prognoser for produktion og salg

et afkast af egenkapitalen på 6 % efter skat.

79.

10-årsbudgettet er knyttet som bilag 1 til kontrakten om offentlig service 2000-2004 og indeholder oplysninger om, hvordan det vedtaget.

80.

Kommissionen kan konkludere, at kompensationen frem til 2008 er beregnet på grundlag af kriterier, der er fastlagt på forhånd på en objektiv og gennemsigtig måde. For perioden 2009-2014, derimod, er Kommissionen dog i tvivl om, om dette er tilfældet, for her synes kompensationen at være beregnet uden henvisning til et budget.

5.1.3.   Overstiger kompensationen, hvad der er nødvendigt for helt eller delvis at dække de udgifter, der er afholdt ved opfyldelsen af forpligtelserne til offentlig tjeneste under hensyntagen til de hermed forbundne indtægter og til en rimelig fortjeneste ved opfyldelsen af forpligtelserne?

81.

Ud fra klagernes påstande og de danske myndigheders forklaringer er Kommissionen usikker, hvad angår flere faktuelle forhold, som muliggør overkompensation af de omkostninger, der er nødvendige for at præstere de kontraktfæstede serviceydelser.

82.

Kommissionens usikkerhed angår følgende punkter:

i)   DSB's resultatforbedringer

83.

Klagerne har fremhævet DSB's høje rentabilitet. Efter deres opfattelse tyder det forhold, at DSB's resultatforbedringer er fremkommet i kraft af gennemførelse af en kontrakt om offentlig service, på, at kompensationen til DSB ligger højere end omkostningerne ved at opfylde forpligtelserne til offentlig service plus en rimelig fortjeneste.

84.

Klagerne mener endvidere, at DSB's rentabilitet sammenholdt med den ringe risiko, som DSB er udsat for, tyder på, at der er tale om overkompensation.

85.

De danske myndigheder har fremlagt en detaljeret analyse af DSB's finansielle situation i perioden 1999-2006. Den er udført af KPMG, afsluttet den 1. januar 2008 og fremsendt af danske myndigheder til Kommissionen den 28. februar 2008.

86.

De danske myndigheder har således bekræftet, at DSB's resultater har ligget over 10-årsbudgettets forventninger. Forsinkelser eller reduktioner i investeringerne har medført, at hensættelserne til afskrivninger har været mindre end forudsat i 10-årsbudgettet. Dertil kommer, at produktivitetsgevinster, bedre økonomistyring og ændrede rentesatser har forbedret den finansielle situation og dermed bidraget til, at DSB's resultat efter skat i perioden 1999-2006 blev 2,715 mia. DKK bedre end forventet i 10-årsbudgettet.

87.

De danske myndigheder har dog påpeget, at disse resultatforbedringer ikke har medført nogen kapitalakkumulation for DSB ud over det, der oprindelig var forudsat i 10-årsbudgettet.

88.

Ifølge de danske myndigheder er en del af resultatforbedringerne ført tilbage til staten i form af udbyttebetalinger: For perioden 1999-2006 har DSB udbetalt et udbytte på 4,171 mia. DKK, hvor der i 10-årsbudgettet kun var regnet med 1,135 mia. DKK. Ja, de danske myndigheder mener endda, at udbyttebetalingerne overstiger DSB's resultatforbedringer med 868 mio. DKK. Men oven i dette har resultatforbedringen medført, at de kontraktlige udbetalinger for årene 2002, 2003 og 2004 er blevet nedsat med 1 mia. DKK.

89.

Efter de danske myndigheders opfattelse kan regeringens udbyttepolitik ligestilles med en tilbagebetalingsbestemmelse (»clawback clause«), som ophæver risikoen for at overkompensere.

90.

På denne baggrund stiller Kommissionen sig tvivlende over for, om resultatforbedringerne faktisk skyldes kompensationer, der er større end nødvendigt. Men hvis det er tilfældet, tvivler Kommissionen til gengæld på, at opkrævningen af udbyttebetalinger og kompensationsnedsættelsen efter tilpasningen af de kontraktlige udbetalinger for visse år, har medført, at enhver overkompensation er ophævet. Kommissionen tvivler også på, at det er muligt at kompensere for overkompensation ved forhøjede udbyttebetalinger.

ii)   Forsinket levering af rullende materiel

91.

Klagerne har over for Kommissionen påpeget, at rullende materiel, som ifølge kontrakten om offentlig service skulle leveres af fabrikanten Ansaldobreda, er blevet stærkt forsinket. Klagerne hævder, at DSB fortsat har modtaget betalinger som forudsat i kontrakten, selvom forsinkelserne har betydet, at selskabet ikke har haft omkostninger til afskrivning af materiellet.

92.

Derudover har klagerne bemærket, at DSB har lejet materiel for at kunne opfylde sin befordringspligt og fået kompensation i denne forbindelse.

93.

De danske myndigheder har i deres svar og i KPMG's finansielle analyse bekræftet, at der har været forsinkelser, og at DSB i visse perioder har været nødt til at benytte eksternt materiel.

94.

De danske myndigheder har desuden bekræftet, at udbetalingerne i henhold til kontrakten om offentlig service for perioden 2000-2004 ikke er blevet korrigeret for disse forsinkelser. Kontrakterne indeholdt nemlig ingen bestemmelser, der tillod en sådan justering.

95.

Derfor anslår de danske myndigheder, at DSB har modtaget 154 mio. DKK i perioden 2003-2004, som ikke er blevet benyttet til afskrivning af materiel. Af dette beløb er 50 millioner blevet ført tilbage i form af en frivilligt nedsat kontraktudbetaling. Og som anført ovenfor mener de danske myndigheder i øvrigt, at opkrævningen af udbytte har gjort det muligt at ophæve enhver risiko for overkompensation.

96.

Myndighederne har i øvrigt påpeget, at kontrakten om offentlig service for perioden 2005-2014 indeholder bestemmelser, der gør det muligt at justere betalingerne efter eventuelle forsinkelser i leveringerne af rullende materiel. Derfor er de kontraktlige udbetalinger blevet nedsat med 252 mio. DKK i 2005 og 393 mio. DKK i 2006.

97.

Endelig har de danske myndigheder bekræftet, at Transportministeriet har tilført DSB midler til leje af materiel som led i en finansieringsaftale. Den finansielle analyse fra KPMG nævner en udbetaling på […] (16) DKK i 2005 og en forventet udbetaling i 2007-2010 på […] (16) DKK.

98.

Herudover har de danske myndigheder underrettet Kommissionen om, at leverandøren af det rullende materiel, Ansaldobreda, skal betale erstatning for forsinkelserne. Hvor stor erstatningen ville blive stod ikke klart, da KPMG udarbejdede sin analyse.

99.

På denne baggrund står det ikke klart for Kommissionen, om udbetalingen af den del af kompensationsbeløbet, der er knyttet til rullende materiel i kontrakterne, har medført, at DSB har fået en fordel, i og med at de dermed forbundne omkostninger ikke forfaldt til betaling. På den anden side tvivler Kommissionen på, at reduktionen af udbetalingerne og opkrævningen af udbytte svarer præcist til de resultatforbedringer, der skyldes leveringsforsinkelserne. Kommissionens usikkerhed gælder også den kompensation, DSB har fået for at måtte bruge lejet materiel, og udfaldet af erstatningssagen mod leverandøren.

100.

På denne baggrund kan Kommissionen ikke udelukke, at de kontraktlige udbetalinger og andre kompensationer og erstatninger har medført, at DSB har fået en fordel, fordi leveringen af det rullende materiel, der var forudsat i kontrakterne om offentlig service, blev forsinket.

iii)   Særlige forhold angående strækningen København — Ystad

101.

Kommissionen er også usikker på, om DSB har kunnet skaffe sig en fordel for at drive trafik på denne strækning. Usikkerheden bunder i to forhold:

102.

På den ene side kan Kommissionen ikke udelukke, at DSB for perioden 2000-2004 har fået økonomisk støtte i form af tilskud via kontrakten om offentlig service, selvom strækningen var betjent uden forpligtelser til at yde offentlig service.

103.

På den anden side sætter Kommissionen spørgsmålstegn ved omkostningerne ved hele strækningen København — Bornholm. De danske myndigheder har anført, at DSB tilbyder sine passagerer gennemgående billetter, inklusive færgeturen mellem Ystad og Rønne (17). Færgeruten mellem disse to byer drives af en offentlig virksomhed, og derfor gælder det om at være sikker på, at den pris, hvor med færgeturen faktureres til DSB, ikke giver DSB en fordel i forhold til konkurrenternes busforbindelse, der også sælger gennemgående billetter. Det må med andre ord kontrolleres, om det selskab, der driver færgeruten, opkræver den samme pris af DSB og af det busselskab, der konkurrerer med DSB, og, hvis det ikke er tilfældet, om forskellen er forretningsmæssigt begrundet.

5.1.4.   Fastlægges størrelsen af den nødvendige kompensation på grundlag af en analyse af de omkostninger, som en gennemsnitsvirksomhed, der er veldrevet og tilstrækkeligt udstyret med transportmidler til at kunne opfylde de stillede krav til den offentlige tjeneste, ville have ved at opfylde forpligtelserne, idet der er taget hensyn til de hermed forbundne indtægter og til en rimelig fortjeneste ved opfyldelsen af forpligtelserne?

104.

Kontrakten om offentlig service har ikke været sendt i udbud. Det må derfor afklares, om størrelsen af den nødvendige kompensation er fastlagt på grundlag af en analyse af de omkostninger, som en gennemsnitsvirksomhed, der er veldrevet og tilstrækkeligt udstyret med transportmidler til at kunne opfylde de stillede krav til den offentlige tjeneste, ville have ved at opfylde forpligtelserne under hensyntagen til de hermed forbundne indtægter og til en rimelig fortjeneste ved opfyldelsen af forpligtelserne.

105.

Danmark mener, at dette kriterium er opfyldt. Kommissionen er imidlertid ikke sikker på, om den metode, de danske myndigheder har anvendt til at fastsætte beløbet for de kontraktlige betalinger og den samlede kompensation for de offentlige serviceopgaver, er holdbar. Den valgte fremgangsmåde går ud på at opstille samlede finansielle målsætninger på virksomhedsniveau. Den danske stat optræder således som en aktionær, der på forhånd fastsætter et forventet niveau for egenkapitalens afkast. Denne fremgangsmåde bygger ikke direkte på en beregning af virksomhedens omkostninger ved at opfylde kravene om offentlig service under hensyntagen til de hermed forbundne indtægter og til en rimelig fortjeneste.

106.

De danske myndigheder har også fremlagt elementer til en sammenligning (forholdstal) med andre jernbanevirksomheder.

107.

Disse oplysninger er dog ikke nok til at ophæve Kommissionens tvivl om, hvorvidt den nødvendige kompensation er fastlagt på grundlag af en analyse af de omkostninger som en gennemsnitsvirksomhed, der er veldrevet og tilstrækkeligt udstyret med transportmidler til at kunne opfylde de stillede krav til den offentlige tjeneste, ville have ved at opfylde forpligtelserne.

5.1.5.   Fordrejning af konkurrencevilkårene og påvirkning af samhandelen mellem medlemsstaterne

108.

Videre skal det kontrolleres, om den økonomiske støtte, som Danske Statsbaner modtager, fordrejer eller truer med at fordreje konkurrencevilkårene og påvirker samhandelen mellem medlemsstaterne.

109.

I det foreliggende tilfælde ydes fordelen til en transportvirksomhed, der arbejder med jernbanetransport både i Danmark og i nabolandene. I Danmark er der konkurrence på markedet for personbefordring med jernbane. Derfor fordrejer økonomisk støtte konkurrencevilkårene eller truer med at fordreje dem.

110.

På fællesskabsplan er der endnu ikke konkurrence på markedet for persontransport med jernbane. I flere medlemsstater er der dog lukket op for det nationale marked, heriblandt i nabolande til Danmark, f.eks. Sverige og Tyskland. Både disse landes forhenværende monopolvirksomheder og nye markedsdeltagere er aktive i flere af Fællesskabets medlemsstater. Derfor er der risiko for, at støtte, der ydes til en dansk jernbanevirksomhed, vil påvirke samhandelen mellem de medlemsstater, der allerede har lukket op for konkurrence på markedet for persontransport med jernbane, eller hvis virksomheder er aktive på nationale markeder, hvor der er konkurrence.

111.

Derudover må der tages hensyn til konkurrencen mellem forskellige transportformer.

112.

De omhandlede støtteforanstaltninger risikerer således at påvirke samhandelen mellem medlemsstaterne.

113.

Det kan i denne sag som Kommissionens opfattelse konkluderes, at hvis kontrakten om offentlig service giver DSB en fordel, er der tale om støtte som omhandlet i traktatens artikel 87, stk. 1.

5.2.   Forenelighed med det fælles marked

114.

Hvis kontrakten om offentlig service indebærer støtte, skal det undersøges, om den støtte kan erklæres forenelig med det fælles marked.

5.2.1.   Forenelighed på grundlag af EF-traktatens artikel 73

115.

I EF-traktatens artikel 73 står der om landtransport, at »støtteforanstaltninger, som modsvarer behovet for en samordning af transportvæsenet, eller som udgør godtgørelse for visse forpligtelser, der har sammenhæng med begrebet offentlig tjenesteydelse, er forenelige med denne traktat«.

5.2.1.1.   Altmark-dommen om anvendeligheden af artikel 73

116.

Domstolen bemærker, at det i traktatens artikel 77 (nu artikel 73 EF) bestemmes, »at støtteforanstaltninger, som modsvarer behovet for en samordning af transportvæsenet, eller som udgør godtgørelse for visse forpligtelser, der har sammenhæng med begrebet offentlig tjenesteydelse, er forenelige med traktaten. Efter vedtagelsen af forordning (EØF) nr. 1107/70 om støtte, som ydes inden for sektoren for transporter med jernbaner, ad landeveje og sejlbare vandveje, er medlemsstaterne ikke længere berettigede til at påberåbe sig traktatens artikel 77, som bestemmer, at støtteforanstaltninger, som modsvarer behovet for en samordning af transportvæsenet, eller som udgør godtgørelse for visse forpligtelser, der har sammenhæng med begrebet offentlig tjenesteydelse, er forenelige med traktaten, uden for de tilfælde, som omhandles i den afledte fællesskabsret. I de tilfælde, hvor forordning (EØF) nr. 1191/69 om medlemsstaternes fremgangsmåde med hensyn til de med begrebet offentlig tjeneste forbundne forpligtelser inden for sektoren for transporter med jernbane, ad landeveje og sejlbare vandveje ikke finder anvendelse, og hvor de omhandlede tilskud er omfattet af traktatens artikel 92, stk. 1 (efter ændring nu artikel 87, stk. 1, EF), fastsætter forordning (EØF) nr. 1107/70 således udtømmende de betingelser, hvorunder medlemsstaternes myndigheder kan tildele støtte i henhold til traktatens artikel 77 (18).

117.

Det må herefter undersøges, om det foreliggende tilfælde reguleres af forordning (EØF) nr. 1191/69 eller forordning (EØF) nr. 1107/70.

5.2.1.2.   Forenelighed på grundlag af forordning (EØF) nr. 1191/69 (19)

118.

Den kontrakt om offentlig service, der er indgået mellem den danske regering og Danske Statsbaner, er en kontrakt om offentlig tjeneste, som omhandlet i forordning (EØF) nr. 1191/69, artikel 14. Forordningen finder således anvendelse i den foreliggende sag.

Ingen fritagelse for anmeldelsespligten

119.

Ifølge forordning (EØF) nr. 1191/69, artikel 17, stk. 2, gælder det, at »med hensyn til kompensationsydelser, der følger af anvendelsen af denne forordning, skal fremgangsmåden med forudgående underretning i henhold til artikel 93, stk. 3, i traktaten om oprettelse af Det Europæiske Økonomiske Fællesskab ikke anvendes«. Sådanne kompensationer kan altså anses for at være forenelige med det fælles marked.

120.

Men i dommen Danske Busvognmænd (også kaldet Combus-dommen) af 16. marts 2004 har Førsteinstansretten præciseret begreberne »betaling i henhold til en kontrakt om offentlig tjeneste« som omhandlet i forordning (EØF) nr. 1191/69, artikel 14, og »kompensationer« som omhandlet i samme forordnings artikel 17, stk. 2:

»77.

Artikel 1 i forordning (EØF) nr. 1191/69 indfører nemlig ifølge selve sin ordlyd en klar sondring mellem »de med begrebet offentlig tjeneste forbundne forpligtelser«, som de kompetente myndigheder skal ophæve (stk. 3) og »transportydelser«, som de kompetente myndigheder er berettiget til at garantere ved indgåelse af »kontrakter om offentlig tjeneste« (stk. 4), idet det præciseres, at de kompetente myndigheder »[dog kan] opretholde eller pålægge de forpligtelser til offentlig tjeneste, der er omhandlet i artikel 2« (stk. 5). Kun i det sidstnævnte tilfælde skal der anvendes de fælles kompensationsmetoder, som navnlig er fastsat i afdeling IV i forordning (EØF) nr. 1191/69, dvs. i artikel 10-13. Hvad angår dette punkt bestemmes det ganske vist i den tyske version af artikel 1, stk. 4, i forordning (EØF) nr. 1191/69, at de kompetente myndigheder er berettiget til at indgå kontrakter vedrørende transportydelser »på grundlag af forpligtelser til offentlig tjeneste«, men dette er en åbenbar redaktionel fejl, som er i strid med den nye kontraktordning, da dette udtryk ikke genfindes i nogen af de øvrige sprogversioner.

78.

Ved »kontrakt om offentlig tjeneste« forstås ifølge artikel 14 i forordning (EØF) nr. 1191/69 en kontrakt, der indgås med henblik på at sikre offentligheden tilstrækkelige transportydelser, og som ud over fastsættelse af gyldighedsperioden kan indeholde bestemmelser om alle detaljer i forbindelse med transportydelsen, herunder »prisen på ydelserne […], der enten udgør et tillæg til takstindtægterne eller omfatter indtægterne, samt nærmere bestemmelser for de finansielle forbindelser mellem de to parter« [artikel 14, stk. 1, og stk. 2, litra b)]. Denne rent kontraktmæssige ordning indeholder altså hverken bestemmelser om kompensation for udførelse af pålagte opgaver eller om forpligtelser til offentlig tjeneste i den i artikel 2 i forordning (EØF) nr. 1191/69 anvendte forstand.

79.

Det præciseres i så henseende i artikel 14, stk. 4-6, i forordning (EØF) nr. 1191/69, at hvis en virksomhed har til hensigt at afbryde en transporttjeneste, som ikke er omfattet af kontraktordningen »eller« forpligtelsen til offentlig tjeneste, kan de kompetente myndigheder pålægge virksomheden at opretholde den pågældende tjenesteydelse. I så fald skal byrderne som følge af denne forpligtelse »kompenseres efter de i afdeling II, III og IV fastsatte fælles metoder«. Heraf følger nødvendigvis, at de kontraktlige forbindelser, der opstår mellem transportvirksomheden og den kompetente myndighed efter en licitation, i medfør af artikel 14, stk. 1 og 2, i forordning (EØF) nr. 1191/69 medfører en særlig finansieringsordning, som ikke giver plads for nogen kompensation efter de i forordningens afdeling II, III og IV fastsatte metoder (20).«.

121.

Af denne dom følger, at begrebet »kompensation for offentlig tjeneste« som omhandlet i forordning (EØF) nr. 1191/69, artikel 17, stk. 2, skal fortolkes restriktivt. Det omfatter kun kompensationsydelser for de forpligtelser til offentlig tjeneste, som ensidigt pålægges en virksomhed i medfør af forordningens artikel 2, som beregnes efter den metode, der er beskrevet i forordningens artikel 10-13, og som ikke skal anmeldes til Kommissionen efter den procedure, der er fastsat i EF-traktatens artikel 88, stk. 3.

122.

Derimod er de betalinger, der er fastsat i en kontrakt om offentlig tjeneste som omhandlet i forordning (EØF) nr. 1191/69, artikel 14, ikke kompensationsydelser i den i samme forordnings artikel 17, stk. 2, anvendte forstand.

123.

Derfor er betalinger, der som i det foreliggende tilfælde er fastsat i en kontrakt om offentlig tjeneste i den forstand, hvori udtrykket er anvendt i forordning (EØF) nr. 1191/69, artikel 14, ikke fritaget for anmeldelsespligten i EF-traktatens artikel 88, stk. 3, og de kan således ikke anses for at være forenelige med det fælles marked på dette grundlag.

5.2.2.2.   Forenelighed med det fælles marked på grundlag af artikel 14 i forordning (EØF) nr. 1191/69

124.

I forordning (EØF) nr. 1191/69, artikel 14, hedder det:

»1.   Ved kontrakt om offentlig tjeneste forstås en kontrakt, der indgås mellem en medlemsstats kompetente myndigheder og en transportvirksomhed med henblik på at sikre offentligheden tilstrækkelige transportydelser.

Kontrakten om offentlig tjeneste kan særligt omfatte:

transportydelser, der følger fastsatte regler om kontinuitet, regelmæssighed, kapacitet og kvalitet

supplerende transportydelser

transportydelser til bestemte priser og på bestemte vilkår, især for bestemte grupper af rejsende eller bestemte forbindelser

tilpasninger af ydelserne til de faktiske behov.

2.   Kontrakter om offentlig tjeneste omfatter blandt andet følgende punkter:

a)

særlige oplysninger om transportydelserne, navnlig vedrørende kontinuitet, regelmæssighed, kapacitet og kvalitet

b)

prisen på ydelserne i henhold til kontrakten, der enten udgør et tillæg til takstindtægterne eller omfatter indtægterne, samt nærmere bestemmelser for de finansielle forbindelser mellem de to parter

c)

reglerne vedrørende tillægskontrakter og kontraktændringer, navnlig for at tage hensyn til uforudsete ændringer

d)

aftalens gyldighedsperiode

e)

sanktioner i tilfælde af misligholdelse af kontrakten.

3.   De aktiver, der anvendes til transportydelser, som er omfattet af en kontrakt om offentlig tjeneste, kan enten tilhøre virksomheden eller være stillet til dennes rådighed.«.

125.

Kommissionen konstaterer, at hverken formålet med (»sikre offentligheden tilstrækkelige transportydelser«) eller indholdet af kontrakter om offentlig service (»fastsatte regler om kontinuitet, regelmæssighed, kapacitet og kvalitet«, fastsættelse af takster, befordringsvilkår »for bestemte grupper af rejsende eller bestemte forbindelser«, »tilpasninger af ydelserne til de faktiske behov« osv.) adskiller sig fra de forhold, for hvilke staten eller lokale myndigheder kan pålægge pligter til offentlig tjeneste. Derimod kan det ikke udelukkes, at den pris, kontrakten fastsætter for sådanne ydelser, ikke svarer til markedsprisen og derfor kan betegnes som statsstøtte.

126.

På dette punkt skal Kommissionen for det første bemærke, at den lovgivende myndighed ved vedtagelsen af forordning (EØF) nr. 1191/69 havde til formål at fastsætte, under hvilke vilkår »støtteforanstaltninger […], som udgør godtgørelse for visse forpligtelser, der har sammenhæng med begrebet offentlig tjenesteydelse« som omhandlet i EF-traktatens artikel 73, er forenelige med det fælles marked. Anvendelsen af artikel 73, og dermed også anvendelsen af forordning (EØF) nr. 1191/69, forudsætter, at der foreligger statsstøtte som omhandlet i EF-traktatens artikel 87, stk. 1. Hvis kontraktens indhold kan være omfattet af artikel 73's begreb om »forpligtelser, der har sammenhæng med begrebet offentlig tjenesteydelse«, bør instrumentet form — altså det, at det er en kontrakt og ikke en ensidigt pålagt forpligtelse — ikke i sig selv hindre, at den støtte, der kan være indeholdt i prisen, er forenelig med det fælles marked. Det afgørende for, om en ydelse, hvad enten den er statspålagt eller aftalt mellem parterne i en kontrakt, kan betegnes som en pligtmæssig offentlig tjeneste, ligger i ydelsens indhold og ikke i den form, hvorunder den etableres (21). På dette grundlag konkluderer Kommissionen, at der intet juridisk er til hinder for, at statsstøtte, der indeholdt i prisen for ydelser som fastsat i en kontrakt om offentlig service, kan anses for at være forenelig med det fælles marked.

127.

Eftersom forordning (EØF) nr. 1191/69 ikke indeholder nogen præcise betingelser for foreneligheden, mener Kommissionen, at foreneligheden af den form for statsstøtte må bedømmes ud fra de generelle principper, der kan udledes af traktaten, domspraksis og af Kommissionens beslutningspraksis.

128.

Disse principper har Kommissionen sammenfattet i generel form i »Fællesskabsrammebestemmelser for statsstøtte i form af kompensation for offentlig tjeneste« (22). Om foreneligheden med det fælles marked af statsstøtte, der indeholdt i en pris, som en offentlig myndighed betaler en tjenesteyder for en offentlig service, fastsætter disse rammebestemmelser i punkt 14:

»Kompensationen kan ikke overstige, hvad der er nødvendigt til at dække omkostningerne ved opfyldelsen af forpligtelserne til offentlig tjeneste, under hensyn til indtægterne heraf samt en rimelig fortjeneste ved opfyldelsen af disse forpligtelser. I kompensationen indregnes alle fordele ydet af staten eller med statsmidler af en hvilken som helst art. Den rimelige fortjeneste kan omfatte alle eller nogle af de produktivitetsgevinster, de pågældende virksomheder har opnået i en aftalt begrænset periode, uden at det forringer kvalitetsniveauet i de tjenesteydelser, virksomheden af staten har fået overdraget at udføre.«.

129.

I det foreliggende tilfælde stiller Kommissionen sig tvivlende overfor, om kompensationsbeløbet, dvs. den pris, som den danske stat betaler, er begrænset til det, der er nødvendigt for at dække omkostningerne ved at opfylde forpligtelserne til offentlig tjeneste, således som begrundet ovenfor i bedømmelsen af, om Altmark-dommens tredje kriterium er opfyldt.

130.

De danske myndigheder har gjort gældende, at den danske stats opkrævning af udbytte af Danske Statsbaners resultat samt reduktionen af de årlige kontraktlige udbetalinger har gjort det muligt at ophæve enhver risiko for overkompensation.

131.

Kommissionen stiller sig dog tvivlende overfor, om dette skulle være tilfældet, jf. redegørelsen i punkt 87 til 90.

5.2.1.3.   Forenelighed med det fælles marked på grundlag af forordning (EØF) nr. 1107/70

132.

I henhold til forordning (EØF) nr. 1107/70, artikel 3, stk. 1, kan der ydes statsstøtte til samordning af transportvæsenet:

»a)

når den støtte, der ydes til jernbanevirksomheder, som ikke falder ind under forordning (EØF) nr. 1192/69, er bestemt til udligning af ekstra byrder, som disse virksomheder i sammenligning med andre transportvirksomheder må bære i forbindelse med en i samme forordning omhandlet normaliseringspost

b)

indtil en fælles bestemmelse om påligning af infrastrukturomkostningerne træder i kraft, når støtten ydes til virksomheder, der i modsætning til andre virksomheder har udgifter til de af dem benyttede infrastrukturer; derved skal størrelsen af støtten bedømmes under hensyntagen til de infrastrukturomkostninger, som de konkurrerende transportformer ikke har

c)

såfremt følgende skal opnås med støtteforanstaltningerne:

en lettelse i bestræbelserne på at søge transportformer og -teknik, som er mere økonomiske for samfundet

en lettelse i udviklingen af transportformer og -teknik, som er mere økonomiske for samfundet

idet disse støtteforanstaltninger skal begrænses til forsøgsstadiet og ikke tage sigte på disse transportformers og denne transporttekniks udnyttelse i kommerciel drift

d)

indtil fællesskabsbestemmelser om adgangen til transportmarkedet træder i kraft, når støtten undtagelsesvis og midlertidigt ydes med det formål som et led i en saneringsplan at fjerne en overkapacitet, som medfører alvorlige strukturelle vanskeligheder, og på denne måde bidrage til, at transportmarkedets behov bedre opfyldes.«.

133.

For det første ser Danske Statsbaner ud til at være omfattet af forordning (EØF) nr. 1192/69, hvorfor det ovenfor citerede litra a) næppe finder anvendelse. Dertil kommer, at den kompensation, som den danske stat udbetaler til DSB, som udgangspunkt ikke sigter mod at dække meromkostningerne ved at benyttelse jernbaneinfrastruktur set i forhold til andre transportformer. Litra b) ser således heller ikke ud til at finde anvendelse. Kommissionen noterer sig herefter, at kontrakten om offentlig service ingen bestemmelser indeholder om forskningsmæssige forsøg, hvorfor heller ikke litra c) kan finde anvendelse. Endelig har Danmark ikke anført, at DSB skulle befinde sig i alvorlige strukturelle vanskeligheder, og at det var hensigten at yde støtte som led i en saneringsplan. DSB's resultater viser tværtimod, at selskabet står stærkt både økonomisk og finansielt. Litra d) synes altså heller ikke at finde anvendelse.

134.

Ifølge forordning (EØF) nr. 1107/70, artikel 3, stk. 2, kan støtten, hvor der er tale om »godtgørelse for forpligtelser, der har sammenhæng med begrebet offentlig tjenesteydelse« erklæres forenelig med det fælles marked, »indtil fællesskabsbestemmelser om dem træder i kraft, når betalingerne foretages til virksomheder inden for jernbane-, landevejs- og vandvejstrafikken til udligning af de forpligtelser til offentlig tjenesteydelse, der pålægges disse virksomheder af staten eller af offentligretlige enheder, og som angår:

enten tarifpligter, som ikke indeholdes i artikel 2, stk. 5, i forordning (EØF) nr. 1191/69

eller transportvirksomheder eller former for transportmæssig virksomhed, som er udelukket fra denne forordnings anvendelsesområde.«.

135.

Da betalinger i medfør af en kontrakt om offentlig service er omfattet af artikel 14 i forordning (EØF) nr. 1191/69, kan de her omhandlede betalinger ikke erklæres for forenelige med det fælles marked på grundlag af denne bestemmelse.

5.2.2.   Støttens forenelighed med det fælles marked på grundlag af artikel 86, stk. 2

136.

I Altmark-dommen konstaterede domstolen, at »traktatens artikel 77 [nu artikel 73] indfører på transportområdet en fravigelse fra de generelle statsstøtteregler, idet denne bestemmelse fastsætter, at støtteforanstaltninger, som modsvarer behovet for en samordning af transportvæsenet, eller som udgør godtgørelse for visse forpligtelser, der har sammenhæng med begrebet offentlig tjenesteydelse, er forenelige med traktaten« (23). Artikel 73 er således en speciel regel i forhold til artikel 86, stk. 2, hvorfor lex specialis-princippet, om at den specielle regel skal foretrækkes frem for den generelle regel, medfører, at artikel 86, stk. 2, ikke kan anvendes på landtransportsektoren (24).

6.   ANDRE FORHOLD, SOM KLAGERNE HAR FREMDRAGET

137.

Klagerne har også peget på andre foranstaltninger, som kunne indeholde elementer af statsstøtte.

6.1.   Lønsumsafgift

138.

Private danske virksomheder, der opererer i momsfritagne sektorer som kollektiv transport, skal betale en særlig lønskat: lønsumsafgiften. Men den skat skal offentlige virksomheder som DSB ikke betale.

139.

Ifølge den anden klager kan fritagelsen af de offentlige virksomheder for denne skat være en konkurrencefordel for dem.

140.

Klageren anførte i sin klage, at han var orienteret om, at Kommissionen var i færd med at undersøge lønsumsafgiften i en anden sammenhæng (25). Klageren henviste på dette punkt til et parlamentarikerspørgsmål og til Neelie Kroes' svar på Kommissionens vegne.

141.

De danske myndigheder har underrettet Kommissionen om, at ændringer af denne afgift var på vej, og at disse ændringer kunne medføre afskaffelse af fritagelsen for lønsumsafgift.

142.

På denne baggrund tages der ikke i denne beslutning stilling til lønsumsafgiftsordningen.

6.2.   Renter og garantier

143.

Den anden klager mener, at DSB's status som statsejet selskab betyder, at DSB får lån på gunstigere vilkår, f.eks. til lavere renter, end private virksomheder.

144.

Denne klager hævder dog ikke, at DSB er omfattet af en udtrykkelig eller stiltiende garanti fra den danske stat. Kommissionen har heller ikke fundet tegn på, at en sådan garanti eksisterer. Derfor har dette spørgsmål, som det også fremgår af retspraksis, ingen betydning i forbindelse med reglerne om statsstøtte (26).

7.   SAMMENFATNING AF KOMMISSIONENS BETÆNKELIGHEDER

145.

Kommissionen stiller sig af de ovenfor anførte grunde tvivlende til, om den kontrakt om offentlig service, der er indgået mellem den danske stat og DSB opfylder Altmark-dommens kriterier 2, 3 og 4. Hvis kontrakten ikke opfylder mindst et af de fire kumulative kriterier, der opstilles i denne dom, og således er ulovlig statsstøtte, stiller Kommissionen sig tvivlende til muligheden af at erklære denne støtte forenelig med det fælles marked på grundlag af artikel 14 i forordning (EØF) nr. 1191/69 og/eller artikel 3, stk. 1, i forordning (EØF) nr. 1107/70.

8.   BESLUTNING

146.

På denne baggrund opfordrer Kommissionen under henvisning til proceduren i EF-traktatens artikel 88, stk. 2, Danmark til senest en måned efter at have modtaget dette brev at fremsætte sine bemærkninger og forelægge alle oplysninger af betydning for vurderingen af støtten/foranstaltningen. De danske myndigheder opfordres endvidere til straks at sende den potentielle støttemodtager en kopi af dette brev.

147.

Kommissionen meddeler Danmark, at den til orientering for andre interesserede agter at offentliggøre denne skrivelse og et resumé af den i Den Europæiske Unions Tidende. Den vil også offentliggøre en meddelelse i EØS-tillægget til EU-tidende til orientering for interesserede i de EFTA-lande, der har undertegnet EØS-aftalen, og sende EFTA-tilsynsmyndigheden en kopi af skrivelsen. Alle ovennævnte berørte parter opfordres til at fremsætte deres bemærkninger senest en måned efter offentliggørelsesdatoen for denne meddelelse.“.


(1)  OL C 297, 2005 11 29, p. 4.

(2)  Lov nr. 485 af 1. juli 1998, hvorved den selvstændige offentlige virksomhed DSB SV og DSB Gods blev etableret pr. 1. januar 1999 (DSB-loven).

(3)  DSB's godsbanevirksomhed blev solgt til Deutsche Bahn i 2001.

(4)  Jernbaneinfrastrukturen vedligeholdes og drives nu af Banedanmark, som er en særskilt myndighed.

(5)  De danske myndigheder gjorde det klart, at produktøkonomiregnskaberne er udfærdiget på grundlag af indtægts- og omkostningsallokeringer og er ikke et regnskabssystem. Det har ikke været muligt at udlede særskilte balancer for hvert enkelt forretningsområde.

(6)  Der er en buslinje mellem København og Ystad. Fra Ystad går der færge til Bornholm (dansk ø tæt på Sverige).

(7)  Lov om jernbanevirksomhed m.v. nr. 289 af 18. maj 1998 med senere ændringer. Den seneste lovbekendtgørelse er lov nr. 1171 af 2. december 2007.

(8)  Kontrakten består efter en indledning af 22 punkter og 5 bilag.

(9)  Kontrakten består af en indledning, 10 punkter og 9 bilag.

(10)  Jf. ovennævnte undtagelser.

(11)  De forventede tal på tidspunktet for kontraktens indgåelse.

(12)  Domstolens dom af 24. juli 2003, sag C-280/00, Altmark Trans GmbH og Regierungspräsidium Magdeburg mod Nahverkehrsgesellschaft Altmark GmbH (»Altmark«), Saml. 2003 I, s. 7747.

(13)  Førsteinstansrettens dom af 12. februar 2008 i sag T-289/03, BUPA mod Kommissionen, Sml. 2008, præmis 165.

(14)  Se også Førsteinstansrettens dom af 26. juni 2008 i sag T-442/03, SIC mod Kommissionen, endnu ikke offentliggjort, præmis 195-196 og den præcedens, der henvises til dér.

(15)  Se også Førsteinstansrettens dom af 15. juni 2005, Olsen mod Kommissionen, T-17/02, Sml. II, s. 2031, præmis 216.

(16)  Omfattet af tavshedspligten.

(17)  Bornholmerfærgens anløbshavn.

(18)  Domstolens dom af 24. juli 2003, sag C-280/00, Altmark Trans, præmis 101, 106 og 107.

(19)  Forordning (EØF) nr. 1191/69 om medlemsstaternes fremgangsmåde med hensyn til de med begrebet offentlig tjeneste forbundne forpligtelser inden for sektoren for transporter med jernbane, ad landeveje og sejlbare vandveje (EFT L 169 af 29.6.1991, s. 1).

(20)  Førsteinstansrettens dom af 16. marts 2004 i sag T-157/01, Danske Busvognmænd, præmis 77-79.

(21)  Jf. i denne forbindelse domstolens dom af 24. juli 2003 i sag C-280/00, Altmark Trans, som handlede om en tysk kontrakt om offentlig service; hvilket ikke forhindrede domstolen i at analysere, om der var tale om statsstøtte eller ikke, ud fra instrumentet indhold og ikke dets form. Se også betragtning 4 i Kommissionens beslutning af 28. november 2005 om anvendelse af bestemmelserne i EF-traktatens artikel 86, stk. 2, på statsstøtte i form af kompensation for offentlig tjeneste ydet til visse virksomheder, der har fået overdraget at udføre tjenesteydelser af almindelig økonomisk interesse (EUT L 312 af 29.11.2005, s. 67), hvor der også ses bort fra instrumentets form.

(22)  Fællesskabsrammebestemmelser for statsstøtte i form af kompensation for offentlig tjeneste (EUT C 297 af 29.11.2005, s. 4).

(23)  Altmark-dommen, præmis 34.

(24)  Betragtning 17 i Kommissionens beslutning af 28. november 2005 om anvendelse af bestemmelserne i EF-traktatens artikel 86, stk. 2, på statsstøtte i form af kompensation for offentlig tjeneste ydet til visse virksomheder, der har fået overdraget at udføre tjenesteydelser af almindelig økonomisk interesse (EUT L 312 af 29.11.2005, s. 67-73).

(25)  Kommissionen har modtaget en klage og registreret den under nr. CP78/06.

(26)  I en lignende situation nåede Førsteinstansretten frem til en lignende konklusion i dommen af 26. juni 2008 i sag T-442/03, præmis 121 til 127.


4.12.2008   

LT

Europos Sąjungos oficialusis leidinys

C 309/27


Jungtinės Karalystės vyriausybės pranešimas dėl Europos Parlamento ir Tarybos Direktyvos 94/22/EB dėl leidimų žvalgyti, tirti ir išgauti angliavandenilius išdavimo ir naudojimosi jais sąlygų

(Tekstas svarbus EEE)

(2008/C 309/08)

Jungtinės Karalystės pranešimas apie neeilinį leidimų žvalgyti ir išgauti naftą sausumos (pakrantės) rajonuose, priskiriamuose JK kartografijos tarnybos sektoriui SU60, esančiuose aukščiau nei žemiausias atoslūgio taškas, skyrimą

Verslo, įmonių ir reguliavimo reformų departamentas

1998 m. Naftos Aktas (The Petroleum Act 1998)

Galimybė įsigyti licencijas žvalgyti sausumoje

1.

Verslo, įmonių ir reguliavimo reformų (BERR) valstybės sekretorius suinteresuotus asmenis kviečia teikti paraiškas dėl naftos išteklių žvalgymo ir išgavimo licencijų, išduodamų vykdyti veiklai JK kartografijos tarnybos SU60 sektoriui priskiriamuose sausumos rajonuose, kurie yra aukščiau nei žemiausias atoslūgio taškas.

2.

Pasiūlyme minimo rajono žemėlapį galima gauti adresu BERR, 1 Victoria Street, London, SW1H 0ET. Iš anksto susitarus (tel. (44-207) 215 50 32, faksas (44-207) 215 50 70), žemėlapį galima apžiūrėti nuo pirmadienio iki penktadienio, nuo 9.15 iki 16.45 val., (kol galioja šis pranešimas). Žemėlapis taip pat pateiktas BERR naftos ir dujų svetainėje (žr. toliau).

3.

Išsamią su pasiūlymu susijusią informaciją, įskaitant siūlomų plotų žemėlapį bei informaciją apie licencijas, taip pat sąlygas, kurios bus įtrauktos į minėtas licencijas, bei nurodymus, kaip teikti paraišką, galima rasti Energetikos plėtros skyriaus (Energy Development Unit, (EDU)) svetainėje:

http://www.og.berr.gov.uk

4.

Paraiškos bus vertinamos remiantis „Petroleum (Production) (Landward Areas) Regulations 1995“ (S.I. 1995 No. 1436) bei „Hydrocarbons Licensing Directive Regulations 1995“ (S.I. 1995 No. 1434) ir atsižvelgiant į nuolatinį poreikį operatyviai, išsamiai, veiksmingai ir saugiai žvalgyti ieškant naftos ir gamtinių dujų išteklių Didžiosios Britanijos pagrindinėje teritorijoje.

5.

Paraiškos vertinamos pagal šiuos kriterijus:

a)

pareiškėjo finansinis tinkamumas ir finansinės galimybės vykdyti pradiniame etape pagal licenciją leistiną veiklą, įskaitant veiksmų programą, kurią vykdant būtų įvertintos visos sektoriuje, dėl kurio buvo pateikta paraiška, esančio ploto galimybės;

b)

techninis pareiškėjo tinkamumas pradiniame etape pagal licenciją leistinai veiklai vykdyti, įskaitant angliavandenilių paieškos galimybių nustatymą sektoriuje, dėl kurio buvo pateikta paraiška. Vertinant techninį tinkamumą iš dalies bus atsižvelgiama į sektoriaus analizės kokybę;

c)

būdas, kurį pareiškėjas ketina pasirinkti pagal licenciją leistinai veiklai vykdyti, įskaitant veiklos programos, kuria bus vertinamos visos ploto, dėl kurio pateikta paraiška, galimybės, kokybę;

d)

ar pareiškėjas veiksmingai ir atsakingai vykdė licencijoje aprašytą veiklą, jeigu pareiškėjas turi arba turėjo pagal „Petroleum Act 1998“ išduotą licenciją, arba pagal „Petroleum Act 1998“ galima laikyti, kad ta licencija pareiškėjui buvo išduota.

6.

Valstybės sekretorius licenciją suteiks tik tokiu atveju, jeigu sutiks patvirtinti pareiškėjo pasirinktą ūkinės veiklos vykdytoją. Prieš patvirtindamas ūkinės veiklos vykdytoją valstybės sekretorius turi įsitikinti, kad kandidatas sugebės planuoti ir vykdyti gręžimo operacijas, t. y. turės pakankamai patyrusių ir kvalifikuotų darbuotojų, taikys tinkamas procedūras ir metodus, reikiamą valdymo struktūrą, yra užmezgęs ryšius su rangovais ir turi parengęs bendrą bendrovės strategiją. Vertindamas siūlomą ūkinės veiklos vykdytoją valstybės sekretorius atsižvelgia ir į naują paraiškoje nurodytą informaciją, ir duomenis apie kandidato veiklą Jungtinėje Karalystėje ir užsienyje.

7.

Išsamios šio pasiūlymo gairės pateiktos Energetikos plėtros skyriaus (EDU) svetainėje:

http://www.og.berr.gov.uk/

Licencijos

8.

Pareiškėjai informuojami, kad valstybės sekretorius tam tikromis aplinkybėmis turi teisę pasiūlyti suteikti licenciją kitomis sąlygomis.

9.

Jeigu valstybės sekretorius nusprendžia suteikti licenciją pareiškėjui, kuris pateikė paraišką pagal šį kvietimą, pasiūlymas pateikiamas per dvylika mėnesių nuo šio pranešimo datos.

10.

Valstybės sekretorius neprisiima atsakomybės už jokias išlaidas, kurias patiria pareiškėjas svarstydamas paraiškos pateikimą arba ją pateikdamas.

Strateginis poveikio aplinkai vertinimas

11.

BERR atliko strateginį poveikio aplinkai, įskaitant kvietime nurodytus plotus, vertinimą pagal Direktyvos 2001/42/EB dėl tam tikrų planų ir programų pasekmių aplinkai vertinimo reikalavimus. Vertinimo išvadas galima rasti EDU svetainėje:

http://www.og.berr.gov.uk/


4.12.2008   

LT

Europos Sąjungos oficialusis leidinys

C 309/29


Nyderlandų Karalystės ekonomikos ministerijos pranešimas pagal Europos Parlamento ir Tarybos Direktyvos 94/22/EB dėl leidimų žvalgyti, tirti ir išgauti angliavandenilius išdavimo ir naudojimosi jais sąlygų 3 straipsnio 2 dalį

(2008/C 309/09)

Ekonomikos ministerija praneša apie gautą paraišką išduoti leidimą žvalgyti angliavandenilių išteklius.

Paraiškoje nurodytas plotas yra Šiaurės Olandijos provincijoje ir jo ribos yra šios:

a)

tiesi linija, einanti nuo viršukalnės B iki viršukalnės A, iki tos linijos susikirtimo su linija, nustatyta Kasybos įstatymo (Mijnbouwwet) priede;

b)

po to tiesi linija tarp viršukalnių poros B–C;

c)

po to tiesi linija palei pajūrio molo pagrindą ir paeiliui per keltų uosto (Veerhaven) ir Den Helder naujojo uosto (Nieuwe Haven) bangolaužius, palei molų, skiriančių Wadden jūrą nuo žemyninės Šiaurės Olandijos provincijos dalies, pagrindą iki viršukalnės D;

d)

po to tiesi linija tarp viršukalnių porų D–E, E–F, F–G, G–H, H–I, I–J, J–K ir K–L. Šiomis atkarpomis apibrėžtos ribos sutampa su ribomis, nustatytomis Slootdorp gavybos leidime;

e)

po to tiesi linija tarp viršukalnių porų L–M ir M–N;

f)

po to tiesi linija tarp viršukalnių porų N–O, O–P, P–Q, Q–R, R–S ir S–T ir tiesi linija, išeinanti iš viršukalnės T ir einanti per viršukalnę U, iki tos linijos susikirtimo su linija, nustatyta Kasybos įstatymo (Mijnbouwwet) priede; Šiomis atkarpomis apibrėžtos ribos sutampa su ribomis, nustatytomis Middelie gavybos leidime;

g)

po to iš susikirtimo taško, paminėto f punkte, išeinanti linija, nustatyta Kasybos įstatymo (Mijnbouwwet) priede, einanti iki susikirtimo taško, paminėto a punkte.

Nurodytų viršukalnių koordinatės yra šios:

Viršukalnė

X

Y

A

103770,18

559971,35

B

107000,00

560000,00

C

110875,00

553050,00

D

120349,91

544687,80

E

116000,00

544000,00

F

118790,00

538390,00

G

120800,00

535000,00

H

123450,00

532000,00

I

126950,00

527300,00

J

130100,00

525000,00

K

132150,00

522600,00

L

133722,20

518465,93

M

129900,00

516000,00

N

129900,00

512735,67

O

126275,00

515000,00

P

120000,00

518150,00

Q

118750,00

520000,00

R

117585,00

522850,00

S

115000,00

525260,00

T

110000,00

528400,00

U

101790,20

537430,78

Nurodytos koordinatės yra išreikštos pagal Nacionalinę trianguliacijos sistemą (Rijksdriehoeksmeting).

Remiantis šiuo ribų apibūdinimu, paviršiaus plotas yra 576,4 km2.

Remdamasis įžanginėje dalyje minėta direktyva ir Kasybos įstatymo (Mijnbouwwet) 15 straipsniu („Įstatymų ir dekretų biuletenis“ (Staatsblad) 2002 m., Nr. 542), Ekonomikos ministerija ragina suinteresuotąsias šalis teikti konkurencines paraiškas išduoti leidimus žvalgyti angliavandenilius minėtų viršukalnių ir koordinačių apibrėžiamame rajone.

Leidimus išduodanti kompetentinga valdžios institucija yra Ekonomikos ministerija. Pirmiau minėtos direktyvos 5 straipsnio 1 ir 2 dalyse bei 6 straipsnio 2 dalyje nurodyti kriterijai, sąlygos ir reikalavimai yra išdėstyti Kasybos įstatyme (Mijnbouwwet) („Įstatymų ir dekretų biuletenis“, 2002 m., Nr. 542).

Paraiškos gali būti teikiamos 13 savaičių nuo šio pranešimo paskelbimo Europos Sąjungos oficialiajame leidinyje ir turėtų būti siunčiamos šiuo adresu:

De Minister van Economische Zaken

ter attentie van J.C. De Groot, directeur Energiemarkt

ALP/562

Bezuidenhoutseweg 30

Postbus 20101

2500 EC Den Haag

Nederland

Terminui pasibaigus gautos paraiškos nagrinėjamos nebus.

Sprendimas dėl prašymų bus priimtas ne vėliau kaip per dvylika mėnesių nuo minėto laikotarpio pabaigos.

Daugiau informacijos galima gauti kreipiantis į p. E.J. Hoppel telefonu (31-70) 379 77 62.


4.12.2008   

LT

Europos Sąjungos oficialusis leidinys

C 309/31


Prancūzijos vyriausybės pranešimas dėl Europos Parlamento ir Tarybos Direktyvos 94/22/EB dėl leidimų žvalgyti, tirti ir išgauti angliavandenilius išdavimo ir naudojimosi jais sąlygų (1)

(Pranešimas apie išskirtinių leidimų žvalgyti skystus arba dujinius angliavandenilius (vadinamų „Permis de Cévennes“ ir „Permis de Navacelles“ paraiškas)

(Tekstas svarbus EEE)

(2008/C 309/10)

Bendrovės Cevennes Petroleum Development Ltd, įsikūrusios adresu Wembley Point, 1 Harrow Road, Wembley, Middlesex HA9 6DE (Jungtinė Karalystė), paraiškoje, gautoje 2007 m. gruodžio 6 d. ir patikslintoje 2008 m. birželio 13 d., prašoma jai suteikti išskirtinį leidimą penkeriems metams žvalgyti skystus arba dujinius angliavandenilius („Permis des Cévennes“) maždaug 4 323 kvadratinių kilometrų teritorijoje, kurios dalis yra Ardešo, Garo ir Hero departamentuose.

2008 m. balandžio 8 d. įmonė Schuepbach Energy LLC, kurios pagrindinė buveinė yra 2651 North Harwood, Suite 570, Dallas, TX 75201, Jungtinės Amerikos Valstijos, pateikė prašymą trejiems metams gauti išskirtinį leidimą, vadinamą „Permis d'Alès“, žvalgyti skystus arba dujinius angliavandenilius maždaug 9 810 kv. kilometrų teritorijoje, užimančioje dalį Ardešo, Averono, Dromo, Garo, Hero, Lozero ir Vokliūzo departamentų. Šiame prašyme nurodytas perimetras iš dalies įtrauktas į Cévennes prašymą.

2008 m. gegužės 15 d. įmonės Egdon Resources (New Ventures) Ltd, kurios pagrindinė buveinė yra Suite 2, 90–96 High Street, Odiham, Hamphshire, RG29 1LP (Jungtinė Karalystė), Eagle Energy Limited, kurios pagrindinė buveinė yra 21 Beresford Avenue, East Twickenham, TW1 2PY (Jungtinė Karalystė) ir YCI Resources Ltd, kurios pagrindinė buveinė yra Blackstable House, Sheepscombe, Stroud, GL6 3UW (Jungtinė Karalystė), pateikė prašymą gauti išskirtinį leidimą penkeriems metams skystiems arba dujiniams angliavandeniliams žvalgyti (vadinamą „Permis de Navacelles“) maždaug 576 kvadratinių kilometrų teritorijoje, apimančioje Ardešo ir Garo departamentų dalį. Šio prašymo perimetras įtrauktas į pirmiau nurodytus prašymus.

Šiuose prašymuose gauti leidimą nurodytas perimetras sudarytas iš dienovidinių ir lygiagrečių, einančių per toliau geografinėmis koordinatėmis (nurodytas laipsniais) apibūdintas viršukalnes, pradiniu dienovidiniu laikant Paryžiaus dienovidinį.

Viršukalnės

Ilguma

Platuma

A

2,90° R

49,80° Š

B

2,90° R

49,50° Š

C

2,80° R

49,50° Š

D

2,80° R

49,40° Š

E

2,70° R

49,40° Š

F

2,70° R

49,30° Š

G

2,60° R

49,30° Š

H

2,60° R

49,20° Š

I

2,50° R

49,20° Š

J

2,50° R

49,10° Š

K

2,40° R

49,10° Š

L

2,40° R

48,80° Š

M

2,30° R

48,80° Š

N

2,30° R

48,70° Š

O

2,20° R

48,70° Š

P

2,20° R

48,60° Š

Q

2,10° R

48,60° Š

R

2,10° R

48,50° Š

S

1,60° R

48,50° Š

T

1,60° R

48,30° Š

U

1,40° R

48,30° Š

V

1,40° R

48,40° Š

W

1,20° R

48,40° Š

X

1,20° R

48,60° Š

Y

0,90° R

48,60° Š

Z

0,90° R

48,70° Š

AA

0,80° R

48,70° Š

AB

0,80° R

48,80° Š

AC

0,70° R

48,80° Š

AD

0,70° R

49,00° Š

AE

0,80° R

49,00° Š

AF

0,80° R

49,40° Š

AG

1,40° R

49,40° Š

AH

1,40° R

49,10° Š

AI

1,20° R

49,10° Š

AJ

1,20° R

48,90° Š

AK

1,70° R

48,90° Š

AL

1,70° R

49,10° Š

AM

1,80° R

49,10° Š

AN

1,80° R

49,20° Š

AO

1,90° R

49,20° Š

AP

1,90° R

49,40° Š

AQ

2,00° R

49,40° Š

AR

2,00° R

49,50° Š

AS

2,10° R

49,50° Š

AT

2,10° R

49,60° Š

AU

2,30° R

49,60° Š

AV

2,30° R

49,70° Š

AW

2,50° R

49,70° Š

AX

2,50° R

49,80° Š

Prašymų pateikimas ir leidimo suteikimo kriterijai

Pirminio prašymo ir konkurencinių prašymų pateikėjai turi tenkinti sąlygas, nustatytas 2006 m. birželio 2 d. Nutarimo Nr. 2006-648 dėl kalnakasybos leidimų ir požeminio saugojimo leidimų 4 ir 5 straipsniuose (2006 m. birželio 3 d.Prancūzijos Respublikos oficialusis leidinys).

Susidomėjusios įmonės gali per 90 dienų nuo šio pranešimo paskelbimo dienos pateikti konkurencinį prašymą, remdamosi taisyklėmis, aprašytomis „Pranešime apie kalnakasybos leidimų išdavimą Prancūzijoje“, paskelbtame 1994 m. gruodžio 30 d. Europos Bendrijų oficialiojo leidinio C 374, 11 puslapyje, ir nustatytomis Nutarimu Nr. 2006-648 dėl kalnakasybos leidimų ir požeminio saugojimo leidimų. Konkurenciniai prašymai siunčiami Kalnakasybos ministrui nurodytu adresu.

Pirminiam prašymui ir konkurenciniams prašymams taikomi pirmiau minėto nutarimo 6 straipsnyje nustatyti kalnakasybos leidimų suteikimo kriterijai, o sprendimai dėl jų bus priimti ne vėliau kaip 2010 m. balandžio 8 d.

Veiklos vykdymo ir sustabdymo sąlygos ir reikalavimai

Pareiškėjų prašoma remtis Kalnakasybos kodekso 79 ir 79.1 straipsniais ir 2006 m. birželio 2 d. Nutarimu Nr. 2006-649 dėl kalnakasybos, požeminio saugojimo darbų ir kasyklų bei požeminio saugojimo tvarkos (2006 m. birželio 3 d.Prancūzijos Respublikos oficialusis leidinys).

Papildomos informacijos galima gauti šiuo adresu: Ministère de l'écologie, de l'énergie, du développement durable et de l'aménagement du territoire (direction générale de l'énergie et climat, direction de l'énergie, Sous-direction de la Sécurité d'Approvisionnement et des Nouveaux Produits Energétiques, bureau exploration production des hydrocarbures), 41, boulevard Vincent Auriol, F-75703 Paris Cedex 13 (tel. (33) 153 94 14 81, faksas (33) 153 94 14 40).

Minėtas įstatymų ir kitų teisės aktų nuostatas galima rasti tinklalapyje Légifrance:

http://www.legifrance.gouv.fr


(1)  OL L 164, 1994 6 30, p. 3.


4.12.2008   

LT

Europos Sąjungos oficialusis leidinys

C 309/s3


PASTABA SKAITYTOJUI

Institucijos nusprendė nedaryti tekstuose nuorodų į juose minimų teisės aktų paskutinius pakeitimus.

Jeigu nenurodyta kitaip, čia skelbiamuose tekstuose nurodyti šiuo metu galiojantys teisės aktai.